onsdag, januar 06, 2010

Hjertesmertzen..

For endel år siden likte jeg å skrive dikt..det er vel kanskje et fenomen for tenåringer? På barneskolen ville jeg bli forfatter og leste nesten hver eneste bok i bibilioteket på skolen. Det besteste jeg visste var da vi hadde såkalt bibiliotektjeneste og kunne sitte i skranken og stemple bøker til de som kom for å låne. En bonus var når det kom gutter man likte den måneden, hehe. Hjertet var flyktig på den tiden..

Diktene jeg skrev var ofte dramatiske og det var egentlig bare jeg som forstod dem. La dem til og med inn på Diktkammeret (var det ikke det det heter tro..?) på dagbladet.no, for å få kommentarer fra en forfatterkis der. Alt jeg la inn ble dømt nord og ned, so to speak, men jeg likte diktene mine. De var spesielle for meg..

Fremdeles er det visse av diktene mine jeg liker. Favorittene har fått sin egen lille mappe med påskriften Mellom de uskrevne linjer står det skrevet. Blant disse ønsker jeg å dele med dere ett av mine små dikt: Blodlegemets reise. Tanken som lå bak diktet da jeg skrev det, var det å være forelsket i noen som ikke legger merke til en, og som man dermed ser på som uoppnåelig..Avstandsforelskelse rett og slett. Det var det mye av på barneskolen! Denne personen man er så forelsket i, ser ikke at akkurat DERE hører sammen..dere er essensielle for hverandre, akkurat som et rødt blodlegeme er for frakting av oksygen i blodårer og rundt om i kroppen. Selv om man ikke nødvendigvis ser denne livsviktige lille delen, så er den der. Må knise litt av denne sammenligningen..men den er jo litt søt også! For å pynte litt har jeg plassert diktet på et bilde som er ærlig og redelig knabbet fra weheartit.com.. Enjoy! ;-)

5 kommentarer:

  1. Åå.. Så fint dikt:)

    SvarSlett
  2. Så fint dikt da!:o)

    Sv: Å himmel! jeg skal fint klare å holde meg unna vostok!!:o)

    SvarSlett
  3. Hehe. Så søtt.

    Husker den tia der ja. Hver eneste gutt jeg var forelska i var som skapt for meg. Han var helt perfekt, og jeg kunne aldri forstå annet enn at vi var meant to be, for ingen andre i hele verden følte det jeg følte, og oss to kom til å bli helt spesielle osv osv osv... Hehe

    SvarSlett
  4. Sv: Hehe, ja.. Ble litt inspirert av deg;) Men jeg skjønner absolutt null og niks!! Heldigvis fins det flinkere mennesker enn meg der ute:p

    SvarSlett
  5. Så skjønt dikt! Jeg har sett det på bloggen din før (som nå har blitt skikkelig flott btw!!) Kjekt å få det forklart med bakgrunnen, en morsom historie - kjenner meg igjen med ungdomsforelskelsen, hehe..

    SvarSlett

Spamming og usaklige ting slettes. Sånn ellers er du fri til å kommentere som du vil :-)