En glatt liten beretning og en lys en..

Gjett hva som skjedde igår?? Jo; det begynnte å regne! Hvorav jeg tenkte: jaaa, nå tusler endelig snøen sin vei og gjør det litt mindre livsfarlig å fare på glatte fortau.. Jeg er jo rene Bambien når det er glatt! Kanskje er det til og med håp om bittelitt mer varme enn det som har vært i det siste. Det ble faktisk 4+ igår; tenke seg til. Men det var da..

Jobbet igår fra 0845 til 1615 og frydet meg litt da jeg kom meg ut fra jobb med innmari vondt i føttene etter å ha stått og gått hele dagen (ære være tannhelsesekretærer nok en gang!), og så at mye av snøen og isen var borte, eller lå som slaps på veien. Bare det fortsetter å regne litt mer! tenkte jeg.

Jeg skyflet meg hjemover i min fantastiske røde lækkerbisken av en bil; Corollina og heiv i meg litt middag. Da så jeg SMS-en fra Ellen som hadde tikket inn i løpet av halvtimes -bilturen hjem: skal du være med på aerobic klokka 19? stod det. Det er jo en stund siden Ellen og jeg har trent sammen, og jeg vet at jeg absolutt bør trene når jeg har anledning. Juleribben har lagt seg godt til rette både her og der, bleh, og jeg prøver å bli kvitt den før den setter seg kronisk fast. Så, uten å titte ut av vinduet svarte jeg to små bokstaver tilbake, og angret allerede da litt..Det hadde nemlig fryst på, og veien glitret så vakkert der den vaklet seg under Corollinas nye helårsdekk. Det var virkelig skummelt glatt! På aerobicen merket jeg virkelig at jeg hadde gått i 7,5 timer på jobb. Dermed hoppet og spratt jeg litt halvhjertet rundt i den timen treningen varte (hadde by the way GLEMT trenings-bh..Gjett om det var voondt!) Etter timen var jeg fornøyd med meg selv; jeg hadde hvertfall vært i aktivitet. Vi så faktisk strøbilen kjøre forbi mens vi hoppet opp og ned, så da var hjemturen reddet..

Og framover; til dagen som har vært idag! Vi har jo jobbet i grupper med en oppgave, og idag var presentasjonsdagen. Alle i gruppen skulle si noe hver. Den som har sett meg holde foredrag før vet at jeg ikke takler det..uansett om jeg kjenner de som hører på! Det er helt merkelig; jeg skjønner det ikke helt, men sånn er det bare..ANGST!! En tannpleier bør vel strengt tatt egentlig være god på sånt; siden det ligger til jobben (hvis man jobber offentlig) og gå rundt f.eks på skoler, i barnehager og sykehjem og snakke om tannhelse. Velvel, fikk jo sagt det jeg skulle si, men det ble litt opplesning med en heller skjelvende stemme. De andre i gruppen vår var veldig gode til å fremlegge, og vi fikk veldig god tilbakemelding. All jobbingen de to siste ukene var verdt det!

I anledningen, feiret jeg med et lite glass rødvin til middagen. Oops, det er visst torsdag..men det gjør jo ikke noe for imorgen er det nemlig s-t-u-d-i-e-d-a-g. Gah; hva skulle man gjort uten dem??

Bak mørket er det lyst..