Tyrkia og byen Alanya var destinasjonen jeg prøvde hinte om i innlegget nedenfor. En hel uke i 30+...Hadde jeg blitt spurt nå i ettertid om å bli med dit, hadde jeg sagt tvert nei. Solferie er og blir for meg
ikke helt tingen..Jeg klarer ikke å gjøre nøyaktig de samme tingene hver eneste dag; shopping..strand..strand..mer shopping..småsjapper i milevis med nøyaktig samme innholdet (les: dilldall..fake designervesker og -klær og sånt som svigers kaller
pø)..også mer strand igjen..og det i fuktig og altfor varmt klima etter min smak. Men; for å slutte å være så krass, så kan jeg jo si at jeg også hadde 4 fine og koselige dager før jeg begynnte å klø over det hele (soleksem..? Solstikk..? Gudene måtte vite..) og svette mer og mer for hver dag som gikk. Tror ikke kroppen min er bygget for varmen gitt, for jeg ble mer og mer stresset jo lengre ut i uken vi kom..Aircondition på rommet er undervurdert!
En av de tingene jeg synes var mest artig var faktisk å tusle rundt og kikke på
grønnsaksmarkedet! Det høres sikkert litt rart ut. Men det er noe ganske annet enn Rema 1000 for å si det sånn.. For eksempel kunne man kjøpe plenty forskjellige krydre i løsvekt. Liker veldig godt fargene. ..Også selvsagt
turkish delights, pittesmå bananer og gedigne versjoner av nøtter og frukter..
Krydder!
Selv om vi besøkte grønnsaksmarked ble det ikke mye grønnsaker på meg denne uken. Noen bananer og epler som jeg skyllet i flaskevann ble det jo, men ellers null friske grønnsaker og frukter! Ville ikke risikere noenting som helst i et fremmed land og et lite nurk i magen. En ting jeg har lært er å stole kun på meg selv..Nå når jeg har kommet meg hjem uten å bli syk skal jeg
velte meg i frukt og grønt igjen!
En av kveldene ble det arrangert Tyrkia-kveld på hotellet. Mat a la
koldtbord og med underholdning etterpå. Maten kokkene stelte istand var..litt av hvert. Vet ikke hva alt var engang. Jeg tok mest sikte på å spise det som hvertfall var godt stekt eller kokt, så det ble mye usunn og fritert kjøttmat den kvelden..Men, de var veldig flinke med utskjæringer:
Dagen moroa snudde; hvertfall for min del, og jeg igrunnen bare følte for å komme meg hjemover til samboeren, var onsdagen..For den som har vært i Tyrkia, vet man at pruting og innpåslitenhet dessverre er dagligdags. Noe jeg hater. Det toppet seg med en ekkel tyrker som hevdet han var fotograf (den typen som tror det å sette "rammer" rundt bilder ved hjelp av pc-redigering automatisk gjør en til en
fantastisk fotograf) og absolutt skulle ta bilde av oss. Jeg ville ikke, og etter det tredje nei-et mitt begynnte jeg å bli mer stresset og stresset for hvert minutt som han stod og pushet det jævla kameraet sitt oppi trynet mitt (beklager språket..men det illustrerer veldig bra hvor forbanna og redd jeg faktisk ble etterhvert)..Til slutt; etter å ha sagt
no! no! no! sånn ca. 15 ganger var jeg så fortvilt at jeg nesten begynnte å gråte. Ingen rundt meg klarte skjønne at de kanskje burde hjelpe til for å bli kvitt han. Ingen
nå er det nok, du bør gå videre, vi vil IKKE ha bilder. Det å være gravid og kjempestresset føles ikke bra..Da de andre faktisk ba meg flytte meg for at de plutselig ville bli tatt bilder av likevel, følte jeg meg totalt sviktet. Prøv å tørre å forsvare deg når du er gravid og helst bare vil krølle deg sammen som et pinnsvin. Hadde jeg bare hatt pigger..Det gikk over en halvtime før jeg klarte roe meg ned etter det. De to dagene etter kjente jeg dessuten ikke tegn til liv, bortsett fra et svakt byks en av kveldene. Hun merker når jeg er stresset.. Kanskje jeg klager..kanskje er det graviditeten som snakker, men i Norge betyr nei faktisk nei, uansett hva spørsmålet har vært. Ettersom jeg tenkte på det føltes hele greia mer og mer som nærmest et overgrep. Ikke er jeg overrasket over at Alanya er småberyktet for voldtekt av nordiske jenter..
Før dette hendte hadde vi besøkt
Apollo-tempelet som guiden kalte det..Her står jeg som en statue på ett av søylefundamentene..Litt mer happy..
Så- for å konkludere; det blir leeenge til jeg drar til et vaaarmt land igjen! Jeg vil heller gjerne dra til steder hvor man kan oppleve mer..kultur, historie og kanskje til og med kunst. Italia, Australia og Frankrike står på ønskelista mi. Og da skal samboeren være med!!! Men vi får se når
det blir da, med et kommende lite nurk og ett år igjen av mastergraden.
Jaja, sånn går nu dagan..