Hufs og gufs...

Idag har vi gått lang tur, Lina og jeg. Jeg labbet og Lina sov for det meste. For en gangs skyld hadde jeg faktisk med kameraet, og tenkte å ta noen flotte høstbilder. De ble ikke sånn allverdens, men her er noen av dem:


Det nærmer seg min Halloween nr.29 med stormskritt, så imorgen skal jeg ile til Nille for å kjøpe et par kilo sukker til å dele ut. Regner med unger begynner å komme på døren allerede i 17-tiden på søndag, og da er vi kanskje ikke hjemme en gang?! Skal ut å spise for å feire meg selv og svigers siden vi begge fyller år i disse dager. Hadde til og med planlagt at Lina skulle være søt liten fe og åpne døra og si heiiiiii og sånt. Hun sier nemlig "hei" for tiden, eller "eyyyy", og vinker så fint. Har kjøpt vinger, tryllestav og nå i det siste et matchende tyll-skjørt, så da ble det plutselig ikke sommerfugl, men fe hun skulle være. Tannfe..? SKUMMEL tannfe! Men for det meste bare søt. Og uskummel. Når man kjenner henne hvertfall.

Bildet ovenfor her er faktisk et hus oppå en topp, i nærheten av hvor vi "lever og ånder", høhøh.. Spøkelseshus..? ...Også et skummelt tre, ikke så langt unna det heller:
Halvannen time gikk vi tur idag. Det ble litt i lengste laget for Lina, som plutselig begynnte å lengte veeeldig hjem et par tre hundre meter før vi var framme. Hun er ikke laget for å sitte stille hun..Det er ikke jeg heller for tiden. Trener og styrer på...det er tungt, og igår ble det plutselig treningsfri siden jeg tok meg veldig godt ut på mandag. Holder på med denna berømte "trættidagers-shredden" jeg har skrevet om noen ganger nå. Det må seriøst ha rabla for meg på mandag, for etter å ha gjort nivå 2, satte jeg igang med nivå 1..!

Gal, gal dame er jeg...og galere blir jeg hvis jeg ikke ser resultater av det på lørdagsveiingen min..gakk. Nei..får legge fra meg pc-en og hive på treningstøyet. Rompa blir ikke komprimert av seg selv, om jeg sitter aldri så mye på den...God kveld!

Nu!

Siden det ikke er så ofte jeg skriver et alt-og-ingenting-innlegg, lar jeg meg selv gjøre det denne gangen. Så: akkurat NÅ så:

• Sover Lina. Så ubeskrivelig DEILIG å få litt "fritid"!!! De små klåfingrene hennes har gått meg bittelitt på nervene i det siste..Kan nevne et baderom fullt i potetmel og klær. Hurraah! Sånn går det når jeg sniker meg vekk i 2 sekund for å sette på en klesvask. Jeg må lære meg å sette henne i sengen hennes med masse leker når jeg skal sånne ting..Grynt. Og senest for en time siden veltet hun et vannglass utover hele bordet og gulvet. Arghrr.. Det er jo min feil, jeg vet; som lot det dumme glasset stå sånn at hun akkurat fikk tak i det, når hun stod på tærne. Idag skal samboeren min få lov til å få en liten klagepreken og beskjed om å komme tidligere hjem fra jobb. Avlaste litt. Jeg skjønner ikke hvordan alenemødre takler hverdagen. Gagggggh! Var det noen som hvisket PMS? Ja, det var visst det.

• Få som kommenterte på forrige innlegget om min fabling over at Marve-pusen vår egentlig er en utenomjordisk kattepys, haha! Hadde dere møtt kattepelsen, og sett hvor "hundete" han er i oppførselen, hadde dere nok kanskje tenkt det samme. Han hopper oppetter folk for kos, og gir seg ikke før han har fått en skikkelig ruskekos i pelsen. Han er ikke redd for hunder i det hele tatt; bortsett fra når de kommer halsende mot han uten en menneske-undersått på slep. Når noen kommer gående med en hund som bjeffer heseblesende mot Marve og bare vil sååå kverke han bittelitt, så...vel..sitter Marve der da og kikker uforstående på. Whatever, din hårete bjeffas.
  

• Jeg så en musikkvideo på favorittkanalen min VH1 isted, av Madonna med "Celebration". Oj, den må være ny, tenkte jeg. For den hadde jeg aldri hørt før. Noen som sa velkommen etter..? Her kan du også se den: Madonna-Celebration (2009)

• Til helgen får jeg besøk av min kjære barndomsvenninne! Hun har ikke EN ENESTE gang besøkt meg på de 8 årene jeg har bodd i/nær Bergen. Fnyys. Jeg forstår det jo, siden hun er 3-barnsmor og jeg har kommet hjem i mange av skoleferiene. Nå går jeg bare rundt å tenker på hva vi kan finne på for noe skøy! Tips? På lørdag ditcher jeg hvertfall babytrollet mitt, så vi kan gå til den store by uten barnevogn på slep. H-E-R-L-I-G.

• Min nye yndlingsblogg er av alle ting Fitnessbloggen! Leter litt rundt for inspirasjon til å få rompen opp av sofaen på kvelden når Lina har lagt seg..Trener nå en del "sammen med" Jillian Michaels, Anita og Nathalie på 30 days shredden jeg har skrevet om før. Det er faktisk veldig tungt, men ikke så tungt at man ikke greier å gjennomføre det. Og etterhvert som man blir sterkere, klarer man å yte mer på hver øvelse. Det kan bare bli tyngre herifra, hehe. I den forstand at det SKAL være tungt for at man skal få noe fremgang altså.. Det var en eller annen PT som sa for en stund siden at trening IKKE skal være gøy. Der og da var jeg litt uenig. Men nå forstår jeg det. Det ER gøy også, men aller mest er det bare jævlig å trene; når man gir alt det man kan, hehe. Wow, det ble litt avsporing. Les gjerne disse innleggene fra Fitnessbloggen hvis du også leter etter et spark i røvo: Derfor funker ikke treningen og dietten, om lavkarbohetsen og man kan hvis man gir alt som skal til.
  

It's a cat's life

Deler av dette innlegget er kun fiksjon, i og med at vi vet så lite om Marves første 2 leveår. Jeg er likevel sikker på at sannheten ikke er så langt unna ;-) Flere naboer har bemerket hvor vennligsinnet Marve er, og han fortjener sitt eget innlegg. Her er det:

Mjæææooo! Marve her. Husets store, prrraktfulle pusekatt for den som ikke visste det. På tide at jeg også får dele litt av meg og mitt liv på denne bloggen!

Jeg ble født i et romskip like ved Tellus, den 1. januar 2007. Nyttårspus altså, ifølge den Telluskse kalender. Min uvanlige, magnetiske sjarm gjorde at romskipet krasjet; og det på toppen av Stoltzekleiven, med undertegnede som eneste overlevende. Der satt jeg da, et nyfødt lite sjarmtroll av en fremmedplanetar pus. Hva nå?? Heldigvis er jeg kattimist!

Hvordan overlevde jeg som nyfødt spør du? En liten grevlingfamilie (av slekten Grevelinggrevelang) tok meg til seg og oppfostret meg som sin egen. Dietten min var proteinrik, og jeg vokste raskt. Bare et halvt år gammel ønsket jeg å reise nedover til Bergen by for å tjene til livets opphold. De to neste årene skulle sette dype spor i mitt varme kattehjerte. Jeg vandret i Bergens gater, fattig, ensom og prrruskete i pelsen. Livnærte meg på byens rotter, og plukket brunsnegler i Nygårdsparken og på Nordnes, for å sende oppover til grevlingfamilien min...

En spesifikk hendelse snudde om på flisa, og førte til at jeg begynnte å henge med byens løshunder. En ung, liten blandingshund hadde ramlet i Lille Lungegårdsvann, og kom seg ikke opp. Vennene og moren dens stod rundt og gjødde, men turte ikke hoppe uti selv.

Da er det vel på tide å si litt mer om hvor jeg har mitt opphav. Jeg kommer fra planeten Katzzmandu, hvor alle innbyggere (katter) fødes med et spesielt, innebygget magnetisk felt. Katter hater vann; enten de er fra Tellus eller Katzzmandu, så kort fortalt; på Tellus virker dette slik at hvis jeg havner i vann, vil jeg flyte av meg selv. Tilbake til historien: Jeg hoppet altså ut i vannet og vippet hunden oppå magen min (Katzzmanduske katter har forresten superkrefter). Så svømte jeg i land og fikk den trygt opp til mammaen sin. Etter den dagen hadde jeg innpass som æresmedlem i gjengen deres. Jeg var trygg for alle hunder, og fikk mange bjeffgode venner.

En solrik dag i april 2009 lekte vi i Botanisk Hage. I øyekroken så jeg en person komme mot oss, men det falt meg ikke inn at han ville fange meg. Jeg ble dyttet inn i et bur, og tatt med til Dyrebeskyttelsen på Nøstet. Greit nok, tenkte jeg. Jeg fikk god mat der, og både 3- og 4-beinte nye venner. Jeg la min elsk på en flott flettekurv oppå et høyt bord, og lå for det meste der og koste meg dagen lang mens jeg iakttok de andre pusene leke rundt på gulvet. Jeg savnet hundene mine, men fikk raskt gode kattevenner. Så en dag i juni kom mine nye bofeller. Dama hadde nettopp blitt ferdig med utdannelsen sin, og flyttet på landet. Hun spurte om jeg ville komme med dem hjem og bo.. Jeg takket ja.

Det har vært tøffe tak til tider etter dette. Etter å ha bodd på samme plass i over 3 år har jeg fremdeles ikke blitt venn med noen av hundene i nabolaget. Naboens Rottweiler; Prinsesse Leia, blir stadig sur på meg fordi jeg liker å ligge i hekken og se ned på henne. Hun tror jeg erter, men jeg prøver bare å bli venner. Sukk, what's a Katzzmandusk cat to do!? Eneste kattevennen jeg har fått er en ung, svart tass som av og til kommer på besøk og leker med meg. Noen biler har jeg også prøvd å bli venner med. Jeg setter meg midt i veien og prøver å hilse når de kommer. Så blir de utålmodige og tuter meg bort. Jeg tusler skuffet ut av veibanen.

Også var det det derne lille trollet av et menneskebarn som flyttet inn i januar.. Hun skriker meg i øret, gulper på meg og kniper meg i mageflesket. Riktig ufyselig kan hun være til tider. Jeg sniker meg vekk jeg. Går en stor halvsirkel unna henne når jeg går forbi. Også har jeg skjønt at Siv gir meg litt ekstra nammenam for tiden, sånn at jeg skal holde ut luggingen. Bestikkelser...men de funker altså! Når ingen ser, leker jeg med lekene til Lina, mihihihi... Mjaau mjaau; peace and love!!

De små øyeblikk

Selv om dagene er lange; begynner 06.00 og avsluttes 23.00 (med et brak ned på puta), føles dagene som de raser avgårde. Jeg begynner å øyne avslutning på permisjonstiden, og panikken siger sakte på, med tanke på masteroppgaven som venter..Planene har vært store, men alt jeg har lyst til å gjøre mens Lina har sine 2 dagblunder, er å slappe av og ha «fri». Det er krevende å løpe etter en nysgjerrig tass hele dagen, som blir enda mer ivrig på å sjekke ut en ting når mamma sier «Nei, ikke røre!». Kanskje det hjelper å erklære at jeg på lørdager fremover (minus denne og neste, hehe..siden vi får besøk..), skal prøve å få ned litt på papiret så jeg har et bedre grunnlag før studiene klasker meg i pannebrasken i januar. Januar er definitivt verre enn mandager, urk. January-blues..

Meeen, det var jo ikke skole jeg skulle skrive om..selvfølgelig var det Lina og hennes små øyeblikk, hehe. Vi øver hardt på å lære oss å spise brødskive selv nå. Jeg smører leverpostei på en tynn-tynn skive og klasker den sammen med en annen tynn skive; skjærer bort skorpene og deler den i to, så den blir lett å holde for henne. SKVIS tar hun imot den. Også stapper hun inn i munnen det hun kan få stappet inn. Det er ikke kjempevellykket, og en utålmodig mamma må til slutt hjelpe, men øvelse gjør mester.

Skvis og stapp...og klå på kameraet..

Det Lina liker best er å plukke opp ting med munnen, ikke hendene. Igår satt hun i spisestolen sin med bord på. Et stakkarslig solsikkefrø lå ensom på bordet. Hadde nok ramlet ut av munnen hennes under skvis-og-stapp. Lina visste råd, og plasserte munnen ned på bordplaten og vips, der var frøet inni munnen, tadaaa! Hun lot det godgjøre seg litt, før hun spyttet det ut på bordet igjen. Også var det ned igjen for å plukke det opp, hehe...Tenk å være bebbis og slippe unna med sånne bordmanerer, hehe!

Lina liker også å bli kilet. Eventuelt ikke, men hun begynner nå hvertfall å skrattle. På stellebordet derimot, er dette IKKE et sjakktrekk. Hun ler så hun..ja, du kjenner vel regla!

Mange små, våkne øyeblikk har hørt natta til lenge nå. I flere uker (måneder egentlig) har vi måttet dytte smokk mellom 2-4 ganger pr. natt...Mens inatt sov hun gjennom! Fra 18.30 og til stå-opp-tid klokka 05.50! Jeg håper virkelig det er noe som kommer til å fortsette, for det er slitsomt å stå opp så mange ganger for mamma og pappa. Det er vel stort sett pappa som våkner og gjør dette (siden jeg er helt svimeslått på nettene nå)...

Vi har mange teorier på hvorfor hun plutselig sov så godt. Den ene er at det nå blir mye kaldere på rommet hennes om nettene..Nummer to er at tennene under tannkjøttet har klødd lenge nå, men at de har en liten pause i bakken før de spretter opp. Nummer tre er at jeg har begynnt å pakke dyna skikkelig godt rundt henne før jeg legger henne. Trygt og fast. Eller kanskje har det noe med utvikling å gjøre..drømmer..biler som brummer utenfor vinduet..Har jeg glemt noe? Det er mange teorier, men vi krysser fingrene for at ting bedrer seg litt nå!!

Ps: Varmepumpa vår VIRKER!!! :-D

Kongen er fallen

Kong Sensommer er definitivt nå fallen, og Kong Høst har overtatt hele kongeriket. Sesongens nye ullklær er forlengst lagt pent på vent i skapene og venter bare på at temperaturen skal dette ned i knestående. Det har den forresten gjort, siden det nå er 9 grader her..

Til helgen står høstforberedende sysler i høysetet. Krukker skal tømmes, vaskes og lagres. Stakkars krukkene som etter gårsdagens og forgårsdagens huffende, puffende vindkrefter, så seg slagen og la seg ned på bakken med et DUNK!
Vår elskede varmepumpe som jeg skrev om i forrige innlegg, har vi fremdeles ikke turt å sette på. Får man vann på elektriske ting må jo strømmen være av. En stund. Til vannet forhåpentligvis tørker..Eller; kanskje det er som Mariann skrev, et rom til overskuddsvann inni den, og kanskje det fins en gang hvor vannet går ut..? Vi krysser uansett fingrer og tær. Hvis den hoster og harker når vi setter den på, så er det uansett bare å ringe å klage og forlange reperasjon. Vi installerte ikke selv, og mannen som gjorde det må sannsynligvis ha lagt for lite silikon rundt røret som kommer ut på husveggen, selv om det ser helt fint ut. Det vitner jo om hvor heftig været har vært. Menmen; det ordner seg nok!

Har dere sett det bildet der en pusekatt spaserer, mens en masse politihund-schäfere står pent på rekke og ser på..? Jeg føler dette bildet er litt i samme leien; langtidsvarsel for her hvor vi bor:
Driver yr.no gjøn med meg tro..? Grillen mangler nemlig ett lag med murpuss foran og bak før den er ferdig, så jeg håperhåperhåper været blir bra!! Kong Vinter får ikke lov til å komme før det...

SKVULP!

Ingenting er mer tradisjon her til lands enn å klage på været. Derfor føler jeg meg unnskyldt når jeg sier at i natt var jeg redd taket skulle flyge av! Det har huffet, blåst og styrtregnet natten gjennom. Idag da vi stod opp så SKVULPET det fra varmepumpa! Iiiiiiik! Fikk den ny ifjor (eller var det forfjor?), og varmepumper er dyre saker. Så nå skal de som installerte ringes og pirkes litt på skulderen...

Alle husets beboere glodde på varmepumpen da de stod opp idag morges. Sånn her så Lina ut:

Marvepus skjønte ikke helt hva som foregikk..

Og husets mamma så sånn her ut. Fine, elskede varmepumpen er syk!

Top Gear med Lina

Liten baby=store ører! Jeg har jo da altså fått med meg et par episoder av Top Gear, siden mamma og pappa ser det på tv av og til. Inspirert skriver jeg derfor et innlegg om de to bilene i mitt liv! Jeg bleee så fornøyd da mamma kjøpte denne fantastiske Bugattien til meg: en 1001 hestekrefter og 16 sylinders GODSAK!


Ironisk nok står det Dreamer på døren. Min er jo bare en miniversjon, men den er kjempegøyal for det om! Hvis jeg drar den fram og tilbake, kan den gå dritfort fremover helt..av..seg..selv!! Da jeg fikk den laget den drittøff lyd når jeg åpnet døren. Det gjør den ikke nå lengre, men pytt; den er fremdeles pen å se på.

Over til mitt splett nyanskaffede glis; Hello Kitty-bilen som JEG KAN SITTE OPPÅ! Jeg kan også støtte meg i den og øve meg på å gå. Bare sånn for å lage flere grå hår på mammas hode, mihihihi.. Den er bare grisekul, seee selv:

Grisekul Hello Kitty bil

Nedi et rom kan jeg stappe kosekluten eller smokken om jeg vil. Også kan jeg tute på folk med den, hihihi! Den er ganske miljøvennlig, selv om den til tider kan bråke litt. Den har bare en babykrefter, men den ene drar jommen godt! Jeg digger den. Punktum.

Diggbar Hello Kitty bil

Dessuten har den avtagbare felger.. Jeg ønsker meg noen i sølv, MAMMMMMAAAAAAA!

En babys dobekjennelser

Hnnng!! Lina her igjen, og jeg blogger fra...do!

Idag da mamma skulle skifte bleie på meg, begynnte jeg å presse. Faretruende lyder for en mamma som holder på å skifte bleie, mihi! Egentlig skulle jeg bare skremme henne litt, sånn for å øve meg til Halloween neste måned. Resultatet ble derimot at mamma skvatt til, og i en huiende fart ble jeg plassert på DOOO! Du vet; den der hvite stolen som lager lyder når de voksne sitter på den.

Hvertfall. Jeg kunne jo ikke annet enn å knise litt for meg selv, men fortsatte å presse. Hnnnnnng! (Idag hadde jeg forresten svisker til lunsj..) Da det var over, og ansiktsfargen vendte tilbake til sin normale, tørket mamma rompa mi. Hyyysj, flaut..Så nå sitter jeg her da. Og blogger om hendelsen. Men nå vil jeg leke såeh......hadet på badet din gamle sjokolade!!


Mamma Siv her ja. Lina må få lov å blogge litt av og til hun også. Det er sikkert bra for finmotorikken i fingrene hennes å taste på dataen..Den halvveis ødelagte space-tasten på tastaturet mitt er kanskje ikke like enig i det.

Men til saken, når er det vanlig for en bebbis å sitte på potte/do? Er helt sikker på at 8,5 måneder er veldig i tidligste laget. Denne lille dosittingen hennes idag var egentlig bare impuls fra min side, siden hun faktisk begynnte å presse. Har tenkt litt på det å sette henne på do, siden jeg leste en artikkel om en baby på 2 mnd som ble holdt over do mens den gjorde sitt fornødne; les den her.

Jeg synes det var veldig tidlig med 2 mnd, men det må jo være bedre for en baby å kunne slippe å bæsje i bleien hvis det går an..? Man skal jo ikke presse dem til noe som de er umodne for, men jeg synes idag var helt ok. Tissing er verre, for det klarer hvertfall ikke jeg å lese signalene på. Men det går jo rett inn i bleien, så det irriterer ikke huden så mye.

Så det er nå det JEG lurer på, her jeg tusler rundt i mamma-permisjonsland.. Dositting liksom. Lekkert.

Ønsker alle en god/do helg!

Dag 29: En matrett jeg eeelsker!

Jippiii hviner nok leseren av fryd nå, tenker jeg. For her kommer endelig et nytt matinnlegg! It's all about; squash!

De greiene på tallerkenen her nedenfor; det grønne...det er squash"pasta". Så da kan jeg liksågodt konstantere at det ikke skal se sånn her ut. Man skal nemlig skrelle squashen før man rasper remser med f.eks en ostehøvel. Det visste jeg ikke første gang jeg lagde det, men jeg tok bildet før jeg hadde smakt på retten. Skallet smaker rett og slett bittert...men jeg lagde det uten skallet her forleden, og da var det veldig godt.

Det er en skikkelig nammemiddag synes jeg. Min kjære også faktisk!! Du ivrer vel etter å få oppskriften nå eller..? Here goes! Du trenger:

1 squash
2-3 tomater skjært i biter
Hakket løk, en halv en holder
Kjøttdeig
1 paprika i strimler
Passe mengde vann

Du gjør sånn her:
1) Skrell squashen og rasp den så opp med ostehøvel. Hiv litt smør/olje på panna og stek den mør på litt over middels varme. 2) Stek paprikastrimlene og løken. 3) Hell alt på en tallerken eller skål. 4) Stek kjøttdeigen. Krydre med hva du liker eller har i hyllen. Vi brukte salt, karri, mango, tandoori og chili. Fin blanding, hehe. 5) Ta oppi grønnsakene du stekte isted, og tilsett litt vann så det blir bittelitt sausete. La det koke 5 minutter. Ha gjerne litt ost på toppen når det serveres, f.eks parmesan. På bildet er det med vanlig ost. Naaammm..

Dag 28: Jeg forlater ikke huset uten...

Lina! Selvfølgelig! Det er hvertfall ufattelig få ganger at jeg gjør det..Og hvorfor skulle jeg forlate henne, hun som er så nusseligdusselig?

Minus! Ja, du leste rett. Det ER episoder der hun ei er verken nusselig eller dusselig. Ifølge med slike episoder, gjør hun nesten alltid noe som likevel får mamma til å sukke ntååå...Bare les min topp 3 "Sinna Lina VS. søt Lina":

1) Når hun våkner eks antall ganger i løpet av en natt. Da blir mamma trøtt. Og fattig av å holde husholdningen med så mye kaffe som jeg drikker. Hun hyyyler av all sin røst inn i øret mitt (jeg forstår nå så altfor godt hvorfor mange får dårligere hørsel når de blir eldre/får barn). Men SÅ, når hun har fått smokken sin (og kanskje litt Dentinox også; sånn anti-vondt-i-tannkjøtt-greier), så legger hun seg med bamsen i armkroken og utstøter det mest nusseligste sukk du kan tenke deg. Akk og smelt!

2) Når hun i all sin baby-power (les: POWA!) røsker tak i noen få hårstrå på hodet mitt og DRAR hardt. Teite mamma, ta DEN du!! %/"!?!)¤# så vondt det gjør! ...Men så smiler hun med de to små tennene sine. Og da er hun jo plutselig så søt igjen, og jeg klarer ikke kjefte..

3) Når hun insisterer på at det beste for henne nok er å stå oppreist mens mamma skifter bæsjebleie, og får hun ikke lov så schMOKK og røske-i-hår; baby-ATTACK!!

Jeg skjønner jo at det aller kjedeligste i hele verden for en nysgjerrig, liten tass med altfor lite tid, nok må være å få skiftet bleien og ligge på ryggen (gudene forby) mens det gjøres..Når det skjer stapper jeg tannbørsten inn i hånda på henne (har overraskende god underholdningsverdi), legger henne pent ned på stellebordet og synger av all min røst; BÆÆÆ, BÆÆÆ, lille LAAM!!!. Også blåser jeg henne litt i armhulen og på siden. Og da ble det plutselig morsomt å ligge på ryggen og ja; det er forresten helt greit at du får lov å rydde av meg bæsjen..

Hun minner meg litt om en periodevis Gremlin; bare uten midnatts-snacken.

Dag 26: Ti ting om deg selv

1) Jeg er faktisk veldig glad i tegneserier! Leser ufattelig lite av dem nå, særlig etter jeg sluttet å kjøpe Nemi. Sluttet med det fordi jeg synes det er dyyyre blader (selv om de nok MÅ være dyre for å få tjent litt på det..). Dessuten hadde jeg ikke TID til å lese dem! Lina tok all min tid gjennom hele dagen og natten for noen måneder siden. Nå har hun hele 3 hviler gjennom dagen, så da har jeg endelig litt mer tid. Men den tiden brukes jo som oftest på blogging og å suse rundt på internett..

"Lenore"-t-skjorten min..Usikker på om jeg har denne enda, siden bildet er noen år, og det har vært opprydding i skapet siden dess.

2) Jeg elsker skinnvesken min som er på bildet ovenfor. Kjøpte den på 50%-salg for 3 år siden; da jeg egentlig ikke hadde råd! Å bruke 600 kr på en veske når man er student kan føre til myyye nuddelspising.

3) Er fryktelig glad i min lille bebbis Lina. Ok, VÅR lille Lina, siden jeg jo ikke var alene om å produsere mesterverket. Vi hadde en tøff start med kolikk og generell masing etter den tid..Masingen tror jeg kom av at hun ville opp og rundt. Utforske verden. Nå som hun reiser seg og går langs bordet (!) er hun generelt fornøyd.

4) Minus når hun holder på å få tenner. Da blir mamma søvnløs og fin. Søvn er nemlig noe jeg trenger minst 6-7 timer av pr. døgn! Ellers blir jeg grumpy.

5) Jeg elsker rødvin. Og sjokolade. Får jeg dette samtidig, så svever jeg av lykke, hehe!

6) Har ett semester igjen av masterutdannelsen min. Herregud, det skal bli så godt å bli ferdig, få seg jobb og et normalt liv!!

7) Jeg er R-O-T-E-T-E. Må ta meg selv skikkelig i nakken til tider, for å få orden på ting.

8) Jeg er et matvrak. Elsker god mat; også å lage det! Er ikke akkurat noen kokk, men det jeg lager blir som oftest spist opp. Minus diverse mislykkede bakverk. F.eks kanel-i-svingen-baksten jeg bakte for en stund siden. Huff. Og by the way, så har jeg endelig laget Oreo-kake for første gang! Halvparten skal være med til svigers idag, mens resten skal serveres til klubbkveld imorgen (gleder meg, Ellen og Karin!!!).

9) Fordi jeg er et matvrak, så må det til tider litt skjerpings til. Da snakker vi trening og kosthold! Siste prosjekt på matfronten er utprøving av lavkarbo. Har funnet ut at jeg faktisk fungerer ganske bra på det. I det siste har lavkarboen gått rett til trallala-land, og da merker jeg det på blodsukkeret som plutselig faller laaangt ned i kjelleren, og jeg blir superslapp. Sånn er det ikke når jeg spiser lavkarbo; da er blodsukkeret mer jevnt, og jeg kan fint gå 4 timer uten mat før jeg kommer på at det hadde vært greit med litt påfyll igjen.

10) Trodde aldri jeg skulle si dette; men BLOMKÅL og BROKKOLI er det beste jeg vet! Kok det sammen, mos det med håndmikseren og tilsett litt salt og pepper etter smak. Skal det være ekstra godt, f.eks til søndagsmiddagen, så er det godt med litt kremfløte eller melk oppi (men ikke for mye, for da blir det suppe). Dette er supert som erstatning for poteter (OG saus!), og smaker godt med kjøtt til. Namnam.

Ha en god søndag! Vi skal på fårikål-besøk til svigers. Årrrh, jeg gleder meg! Fårikål er en av høstens store gleder :-D

Sjokkis-sniker'n!

Du står i kassa i en eller annen matbutikk og skal stappe alt du har kjøpt oppi de ikke-miljøvennlige posene du har bedt kassapersonen om. Da du la alt du skulle ha i handlevognen mens du fremdeles trallet rundt inni butikken, flommet lykkerusen gjennom kroppen da du la helgens SJOKKIS i handlevognen. Dette har du ventet lenge på... Å igjen få oppleve sjokoladens herlige søthet og...vel..sjokoladesmak, etter (kanskje) en hel ukes (bare kanskje altså) fravær av sjokolade i heimen. Endelig!

Bilde herfra

Du kommer hjem, litt heseblesende etter å ha bært 4-5 fullstappede handleposer med mat fra bilen og inn i huset. Mat; og SJOKKISEN som skal fortæres i en gnavlende symfoni av kakao, sukker og herlige tilsetningsstoffer. Kanskje ikveld eller imorgen..? tenker du lykkelig. Eller kanskje litt ikveld og litt imorgen kveld? Forlenge helgen liksom..?

Posene pakkes ut og innholdet plasseres på kjøkkenbenken etter kategori og hvor det skal videreplasseres. En nagende tanke brer seg. Hvor er sjokoladen blitt av..? Med panikk i blikket tar du en overkikk over fangsten, men finner den ikke!! Hvor i huleste, heiteste #/%=!?"# er den????

Du finner den ikke. Den er borte vekk. Du kan ikke erindre å ha sett den da du pakket alt ned i posene etter kassa. Du husker du la den på samlebåndet, men den må ha forsvunnet en plass mellom ukjøpt og kjøpt. En plass mellom samlebåndets begynnelse og slutt. Sånn ca der hvor KASSAPERSONEN biiiper alle varene inn. HVA har skjedd??

Alternativ 1: Sjokolade-trollet som sitter i en sprekk i kassa-apparatet har sneket seg usett fram, snappet til seg sjokkisen og løpt inn igjen før kassapersonen har fått med seg noe som helst. Der sitter den og; bokstavelig talt, godter seg.

Bildet fra Little Big Planet

Alternativ 2: En kjemisk reaksjon som oppstår når reddik møter skallet på den (livsfarlige) avocadoen, har gjort sjokoladen usynlig. Dette er en fremdeles uoppdaget effekt, men kan få fatale konsekvenser når noen endelig observerer den.

Alternativ 3: Ikke for å være frekk, men hvem tror vel på sjokolade-troll og uoppdagede kjemiske reaksjoner?? Det var KASSAPERSONEN! Han/hun biiipet inn sjokkisen, plystret litt og...gjemte den! Det vil si; la den diskret rett etter kassen, der den halvveis ligger i skjul for en når en pakker alle de ørtiførti varene man har kjøpt. Man konsentrerer seg jo om det som ligger nedi enden av samlebåndet og deromkring. Det vet disse kassapersonene, etter flere års observasjon. Faktisk har de innrammede diplom på pauserommet sitt; ikke med "Månedens ansatt", men "Månedens sjokkis-sniker". Som premie får de 2 pakker After Eight, OG all den sjokkisen de har klart å snike unna. I tell you pipels; det er en konspirasjon!

Jeg er bitter. Som den observante leser har forstått, har dette skjedd meg nylig. Igjen. Sist handlet det om en rull med Smil. Denne gangen var det en Atkins-sjokoladebar som gikk tapt. Ikke gadd jeg kjøre helt tilbake til butikken heller. Kassapersonene har tatt det også med i sin beregning. Sin kalde og umennesklige beregning; blottet for hensyn til søtsugne, stressede mammaer som bare vil komme seg hjem og i hus med sitt gretne barn, og fylle kjøleskapet opp.

Det blir nok enda en tur til butikken idag. Vi mangler blant annet egg. Denne gangen skal jeg følge grundig med. IKKE legge reddiker sammen med avocado, følge nøye med etter sjokolade-troll OG ni-stirre på sjokoladen mens den biiiipes og sendes videre på samlebåndet til den ligger trygt i kjøpt-enden og handleposen min....GOD HELG!

Dag 25: Et bilde av meg for 3 år siden..

Da havner vi i 2008 igjen. Det føles som ekstremt lenge siden! Bildet er fra da jeg var i Sør-Afrika på besøk hos min kjære, som jobbet der nede da. Vi tok vanvittige mengder bilder på turen vår langs The Garden Route, og nedenfor er ett av dem. Min kjære er også med på bildet, men han skal slippe å se bilde av seg selv på bloggen min..så derfor har jeg klippet han bort. For de som har sett bilder fra Sør-Afrika-turen før; jeg hadde faktisk med meg flere gensere enn den jeg har på her altså..hehe.

Dette er ett av veeeeldig få bilder der jeg ser noenlunde normal ut, hehe, så enjoy! :-D

...Og har du ikke vært i Sør-Afrika, så kan jeg anbefale det!!

Dag 24: Lommeboka mi

Grieg-planleggeren min er en ekstensjon av hjernen min, i brunt skinn. Vet ikke hvordan jeg skulle husket noe som helst hadde det ikke vært for denne fiffige saken som inneholder sedler, mynter, alle kortene mine, notatsider og kalender. Har den alltid med meg når jeg skal noen plass:

...Idag skal jeg ingenting som helst!