mandag, oktober 17, 2011

It's a cat's life

Deler av dette innlegget er kun fiksjon, i og med at vi vet så lite om Marves første 2 leveår. Jeg er likevel sikker på at sannheten ikke er så langt unna ;-) Flere naboer har bemerket hvor vennligsinnet Marve er, og han fortjener sitt eget innlegg. Her er det:


Mjæææooo! Marve her. Husets store, prrraktfulle pusekatt for den som ikke visste det. På tide at jeg også får dele litt av meg og mitt liv på denne bloggen!

Jeg ble født i et romskip like ved Tellus, den 1. januar 2007. Nyttårspus altså, ifølge den Telluskse kalender. Min uvanlige, magnetiske sjarm gjorde at romskipet krasjet; og det på toppen av Stoltzekleiven, med undertegnede som eneste overlevende. Der satt jeg da, et nyfødt lite sjarmtroll av en fremmedplanetar pus. Hva nå?? Heldigvis er jeg kattimist!


Hvordan overlevde jeg som nyfødt spør du? En liten grevlingfamilie (av slekten Grevelinggrevelang) tok meg til seg og oppfostret meg som sin egen. Dietten min var proteinrik, og jeg vokste raskt. Bare et halvt år gammel ønsket jeg å reise nedover til Bergen by for å tjene til livets opphold. De to neste årene skulle sette dype spor i mitt varme kattehjerte. Jeg vandret i Bergens gater, fattig, ensom og prrruskete i pelsen. Livnærte meg på byens rotter, og plukket brunsnegler i Nygårdsparken og på Nordnes, for å sende oppover til grevlingfamilien min...


En spesifikk hendelse snudde om på flisa, og førte til at jeg begynnte å henge med byens løshunder. En ung, liten blandingshund hadde ramlet i Lille Lungegårdsvann, og kom seg ikke opp. Vennene og moren dens stod rundt og gjødde, men turte ikke hoppe uti selv.

Da er det vel på tide å si litt mer om hvor jeg har mitt opphav. Jeg kommer fra planeten Katzzmandu, hvor alle innbyggere (katter) fødes med et spesielt, innebygget magnetisk felt. Katter hater vann; enten de er fra Tellus eller Katzzmandu, så kort fortalt; på Tellus virker dette slik at hvis jeg havner i vann, vil jeg flyte av meg selv. Tilbake til historien: Jeg hoppet altså ut i vannet og vippet hunden oppå magen min (Katzzmanduske katter har forresten superkrefter). Så svømte jeg i land og fikk den trygt opp til mammaen sin. Etter den dagen hadde jeg innpass som æresmedlem i gjengen deres. Jeg var trygg for alle hunder, og fikk mange bjeffgode venner.


En solrik dag i april 2009 lekte vi i Botanisk Hage. I øyekroken så jeg en person komme mot oss, men det falt meg ikke inn at han ville fange meg. Jeg ble dyttet inn i et bur, og tatt med til Dyrebeskyttelsen på Nøstet. Greit nok, tenkte jeg. Jeg fikk god mat der, og både 3- og 4-beinte nye venner. Jeg la min elsk på en flott flettekurv oppå et høyt bord, og lå for det meste der og koste meg dagen lang mens jeg iakttok de andre pusene leke rundt på gulvet. Jeg savnet hundene mine, men fikk raskt gode kattevenner. Så en dag i juni kom mine nye bofeller. Dama hadde nettopp blitt ferdig med utdannelsen sin, og flyttet på landet. Hun spurte om jeg ville komme med dem hjem og bo.. Jeg takket ja.


Det har vært tøffe tak til tider etter dette. Etter å ha bodd på samme plass i over 3 år har jeg fremdeles ikke blitt venn med noen av hundene i nabolaget. Naboens Rottweiler; Prinsesse Leia, blir stadig sur på meg fordi jeg liker å ligge i hekken og se ned på henne. Hun tror jeg erter, men jeg prøver bare å bli venner. Sukk, what's a Katzzmandusk cat to do!? Eneste kattevennen jeg har fått er en ung, svart tass som av og til kommer på besøk og leker med meg. Noen biler har jeg også prøvd å bli venner med. Jeg setter meg midt i veien og prøver å hilse når de kommer. Så blir de utålmodige og tuter meg bort. Jeg tusler skuffet ut av veibanen.


Også var det det derne lille trollet av et menneskebarn som flyttet inn i januar.. Hun skriker meg i øret, gulper på meg og kniper meg i mageflesket. Riktig ufyselig kan hun være til tider. Jeg sniker meg vekk jeg. Går en stor halvsirkel unna henne når jeg går forbi. Også har jeg skjønt at Siv gir meg litt ekstra nammenam for tiden, sånn at jeg skal holde ut luggingen. Bestikkelser...men de funker altså! Når ingen ser, leker jeg med lekene til Lina, mihihihi... Mjaau mjaau; peace and love!!


16 kommentarer:

  1. Haha hvilket katteliv! Jeg digger det nederste bildet. Litt trist å prøve å tenke seg hvordan ens kjære har hatt det før de ble det. Men det endte heldigvis bra for en snill katt og det høres ut som den absolutt er en del av familien=)

    SvarSlett
  2. Haha, herlig innlegg! Si til Siv at du må få skrive flere innlegg, Marve :)

    SvarSlett
  3. Ah, et flott innlegg, som alltid! Du lager ei historie av alt, du Siv; I like it :D

    SvarSlett
  4. Sv: takk for tipsene;)

    Haha hæææærlig innlegg<3 Kjekk du Marve :)

    SvarSlett
  5. Hihihi, skjønne Marve! :D Jammen har han opplevd mye på sine unge år, så han fortjener litt ekstra oppmerksomhet innimellom ;)

    SvarSlett
  6. Jeg skal si deg en ting Marve, at en her i hus skjønner deg godt. Det med luggingen og bestikkelsen. Hehe :D Og han leker med lekene MENS vi ser. Sikkert fordi han er født på jorden, de er litt mer uforsiktig av seg! :P

    // Jeg skjønte jo dealen med lavkarbo og tenkte at jeg skulle lage min egen lille ting sånn som du. :) Det ble for fett for meg det som står overalt. Så jeg tenkte å lese og sette meg litt inn i det, så prøve igjen :D For det er jo ingen tvil at karbo gir svingninger i blodsukkeret, noe jeg kjenner godt. Blir jo demon når det er lavt jeg!

    SvarSlett
  7. For ein søt katt! Kanskje Rolfen vår og skal få sitt eget innlegg? ;) hehehe...

    SvarSlett
  8. Åjjjj, det var et spennende liv må jeg si. ;)

    Tjaaaa, jeg har faktisk postet et par bilder av meg selv på bloggen, men jeg liker ikke å stå forann kameraet; bare bak. Høhøhø.

    Pluss at kombinasjonen kamera+objektiv jeg bruker gjør det vanskelig å ta selvbilder uten stativ og fjernkontroll.. og det.. det er for mye innsats gitt. ;)

    SvarSlett
  9. ★MK★: Marve er helt klart en del av familien ja :-) En av naboene kom bort å skrøt så av hvor snill han var, og at han hadde vært en hel dag hos dem og lekt med barnebarnet deres :-D

    SvarSlett
  10. Hege - ikke som andre mamma-blogger: Kjempelurt å lese og sette seg ordentlig inn i det før man bare tøffer igang ja. Fikk sjokk da jeg så en av matplanene i Atkins-boken; plenty grønnsaker :-D Mange forskjellige retninger innen lavkarbo også, og jeg har fremdeles ikke lest om alle. På søndag spiste jeg fiberknekkebrød til frokost og brød til lunsj, og jeg ble faktisk dårlig..skikkelig slapp. Merkelige greier. Så brød er nok sannsynligvis ikke bra for mitt blodsukker heller..To karbohydrat-måltider etter hverandre er hvertfall ikke bra.

    SvarSlett
  11. Hahahaha! For et fantastisk katteliv ;) Bildene reflekterer bøtter og spann med personlighet!

    SvarSlett
  12. sv - hei igjen du ;) Jeg testa den ut her i fjor http://malas.blogg.no/1286251049_.html Det jeg skrev da er jeg ganske enig i ennå. Sprekkene varierer litt etter hvor tykt lag man har på, og de blir nok litt større etter hvert som du har hatt de på i noen dager.. Jeg kan ha på litt blank neglelakk over også av og til, da holder den seg jo lengre og resultatet blir ikke så matt heller;) Bare pass deg så katta ikke blir kidnappa nå da hehe. Min var også slik, gikk alltid rundt på besøk og koste seg!

    SvarSlett
  13. søøøøøte kattepusen!!!

    SvarSlett
  14. Sv: Takk, er såååå spent ! :D

    SvarSlett
  15. Siv Annette: Det skal du ikke se bort fra altså! Han liker navnet hennes..det er så eksotisk. Men; en ting skal Chiquita vite..og det er at han er kastrert :-S ...Like interressert fremdeles? :-D Hehe, Marve går også ved siden av når vi går tur (eller helst bak, og klager hvis vi går for fort, hehe.

    SvarSlett
  16. HaHa xD Høres ut som en morsom katt :)

    SvarSlett

Spamming og usaklige ting slettes. Sånn ellers er du fri til å kommentere som du vil :-)