Fram til nå har det vært utrolig vanskelig å få Lina til å sove på dagtid. Og når hun er våken hele tiden får jeg jo ikke gjort noenting i huset. Som f.eks
den evinnelige klesvasken som bygger seg raskt og sikkert opp til et grusomt
monstertårn i løpet av en dag eller 3. Det kommer faktisk og biter meg i rompa hvis jeg ikke hiver det inn i vaskemaskinen før det blir fullvoksent. Ja, også får jeg jo heller ikke blogget, mih!
Har klart å lage en fin leggerutine om kvelden som funker knallbra da, så
det er jo bra! Da dimmes lyset på badet, og vi koser på stellebordet og hiver på pysj. Deretter er det inn på soverommet, amme litt (hvis hennes høyhet tillater det), synge "So ro..." for henne en gang. Så er det rett i seng, inn med smokk og legge kosekluten over hodet hennes (jeg fjerner den når hun sovner..). Hun ligger kanskje og snakker litt ut i løse luften først (eller i kluten sin), men iløpet av 10 minutter er hun
long gone i drømmeland.
Nusselige bebbisen.
Vel, den
nye rutinen jeg prøver å få til nå er
en lall etter morgenstellet. Vi våkner ca. halv 9 på morgenen. Det høres så bra ut..
halv 9.. men sannheten er at jeg da ofte kun har fått mellom 3-6 timers søvn..
tar gjerne imot sympati, hehe. Gleder meg til hun sover mer sammenhengende om natten! Men altså;
etter morgenstellet nå så prøver jeg å slenge i henne puppen. Vil hun ikke, så legges hun i barnevognen i gangen og forhåpentligvis sovner hun. Da har hun jo vært våken i tja..70-80 minutter, og da er hun faktisk trøtt. Selv om hun blånekter det først...Idag er dag nr. 2 med utprøvingen av denne rutinen, og det har gått bra også idag. Hun sovnet etter 20 minutter, og har nå sovet 15 minutter. Kjenner på stortåa at jeg nok bør skrive dette innlegget ganske raskt ferdig..hun pleier våkne etter 30-40 minutter.
Sånn går nu dagan.
Hele den siste måneden pluss kanskje enda mer, har hun vært
så misfornøyd..Kavet og mast og grått og kavet mer ved puppen. Har følt det som en sammenhengende, lang og fæl økeperiode som aldri har tatt slutt. Arghr. Men så var det noen lure noen som foreslo å begynne litt med velling til henne. Hun er ikke gammel nok ifølge retningslinjene (som er 4 mnd), men jeg prøvde med tynn tynn tynn risgrøt (banansmak..mmm..), og
herregud, hun lepjet det i seg som om hun aldri hadde sett mat før! Hun..har jo..hmm..
egentlig ikke det heller når jeg tenker meg om..menyen hennes har jo bestått av pupp, pupp og mere pupp. Jatta. Anyways,
det likte hun det! Gulrotpure har hun også fått. Jeg var litt i ammetåka og tenkte at
jammen hun blir jo 4 mnd neste uke..Det ble hun
ikke, for det er jo ikke før 13. mai sånn egentlig, at hun har 4 mnd-dag.
Ammetåka slår til igjen.
Den første gangen hun smakte vellingen, så fikk hun ikke mange t-skjeene. Men
etter det har vi begynnt å gi henne velling på flaske, enten med morsmelk eller morsmelkerstatning i.
Nammenam! Hun lager skikkelig rare koselyder når hun drikker, hehe. Den første bæsjebleien etter hun begynnte med velling luktet forøvrig fryktelig. Bare sånn for å nevne ordet
bæsj igjen i bloggen.
Så har det seg jo sånn da..at hun tok flaske
for aller første gang for en uke (eller to?) siden nå. Jeg gråt en liten skvett, så glad ble jeg.
Jippi, endelig kan kanskje sambo og jeg ta en tur på kino hvinte jeg inni hodet mitt. Det var på kvelden dette her, og da hun våknet på natta så nektet hun å ta puppen!
Hyyyyyl sa hun.
Neineineinei! Jeg vil ha flasssskeee! ...Så da måtte vi jo opp for å lage velling på flaske til henne..som hun gladelig tok imot. Lille trollet. Har jo lest om puppenekt på Ammehjelpen og den store vise Google, men dette tok kaka.
En flaske ned på høykant, og så er ikke puppen interressant mer.
Puppene min ble trist langt inn i kjertelvevet sitt de. Snufs. Dagen etter tok hun pupp
en gang, og det mens jeg...gikk! Amme gående trodde jeg aldri jeg kom til å klare, men bank i bordet, nå er det en enkel sak! Etter dette har hun tatt mer og mer pupp heldigvis. Til middag får hun nå (forhåpentligvis) litt pupp først og deretter det besteste hun vet; nemlig gulrotpure, som hun har fått skikkelig sansen for. Blander det med litt morsmelk, og lar henne spise til hun ikke vil ha mer. Det være seg litt over et halvt lite glass. Nammenamme det. Etterpå er det
obligatorisk klesskift for både mor og datter for å si det sånn. På sist vektkontroll hadde hun endelig gått opp en del; 170 g på 3-4 dager! Fikk helt sjokk..hun har jo lagt på seg veldig lite ganske lenge nå. Vi har heller ikke noe nevneverdig med allergi i familiene. Så derfor mener jeg at det er riktig å gi henne den maten hun får, selv om det ikke er anbefalt.
Jeg som så for meg at det skulle bli en enkel sak å fullamme i de 6 mnd som anbefales. HAHAHA! Jatta. Klarte ikke 3,5 engang.. :-D