I 6 lange år bodde jeg uten katt, og hadde nesten ingen kontakt med herlig hårete, små og store dyr. Etter jeg var ferdig på bachelorstudiet klarte jeg å overbevise samboeren om å skaffe oss katt!
Vi bilet oss ned på Dyrebeskyttelsen i Jekteviken og traff utrolig mange søte katter før jeg bestemte oss (hehe) for lille Domino. Han var den roligste kattepysen vi kom over der, og lå bare i en kurv hele tiden. Her et bilde jeg fant på nettsidene til Dyrebeskyttelsen under "vi har fått hjem!"
Kjempenusselig var han! Han ble døpt Marve etter Marve Fleksnes, og vi fikk beskjed om at vi burde holde han inne i minst 4-6 uker før vi slapp han ut av huset, det var for å bli kjent med oss og sånn at han ikke skulle løpe til skogs når vi slapp han ut.
I et lite lånt kattebur, og myyye kattejammer (marrr! MARRRR!!) var vi fremme på vår kjære øy. Etter 2 uker holdt stakkaren på å gå på veggene. Bokstavelig talt. Han ville uuut! MARRRRR! Han var ikke lenger den rolige, kjempenusselige pusen. Vi slapp han ut et par dager før tiden, men han gikk ikke lenger enn til hekken..plutselig var lille Marve kjempelykkelig igjen! Han er nå tilbake til sitt rolige jeg og løper ikke engang når biler tuter på han..noe jeg ikke helt synes om, fordi han kan bli påkjørt..
Marve; i L-positur på sofaen
Det er fremdeles mange kattepuser som søker seg nye hjem, på Dyrebeskyttelsen i Jekteviken! De er i forskjellige aldre og utseender. Marve var omtrent 2 år da han flyttet inn hos oss. Alle kattene vaksineres og ormkures når de kommer til Dyrebeskyttelsen, og er de over 7 mnd blir de kastrert/sterilisert og chipmerket. Sånn sett er det litt penger å spare også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Spamming og usaklige ting slettes. Sånn ellers er du fri til å kommentere som du vil :-)