Har ikke vært noen særlig bloggelyst i det siste..Det tror jeg ikke jeg er alene om! Men tenkte at det ville gjort seg med et lite Lina-innlegg.. De små gir utrolig stor glede, uansett om de siste dagene har vært veldig triste!
-For en stund siden hadde Mala Kristine noen fine spørsmål, som ga meg ide til et innlegg. Siden jeg ikke vil legge ut bilde av småtta lurte hun på om jeg kunne si noe om hvem Lina er lik. Det synes jeg hørtes morsomt ut, så her kommer da noen "facts" om den lille åmen vår. Åme ja; hun er overalt for tiden! Kryper til og med oppå ansiktet mitt (au!!) om morgenen når vi liksom skal kose. Mobilen og vannglasset på nattbordet mitt ser nok utrolig fristende ut for tassen. ...Menneh..til saken; hvem ligner Lina på når det gjelder:
Mat: Til tross for at tennene ikke har meldt sin ankomst enda, digger Lina å smake på ny mat. Mat hun ikke har smakt før. Det er mulig hun har det fra både sambo og meg. Selvsagt ikke alltid vi liker det vi smaker men..det er en annen sak (f.eks da jeg spiste pizza med banan oppå. Det hørtes så eksotisk og godt ut, men..neeeei. Spist det, men aldri mer takk!).
Her om dagen fikk hun kjøttkaker i brun saus for første gang. Most altså. Det gikk ned på null komma nam! Kan gjerne spise et helt, stort middagsglass på en god dag. Matvrak to be; akkurat som sitt opphav! Godt vi skal være flinke foreldre å lære henne at det er gøy å være aktiv, heh. Det gøyeste Lina vet i tillegg til å smake nye ting, er å søle. Overalt. Kanskje litt lik pappaen sin der..(oj, skrev jeg virkelig det?? Beklager kjære. Men du har sølt mat i sofaen litt for ofte i det siste) Når hun har fått noe inn i munnen, så er det rett inn med fingrene og så drar hun hånda over kinnet, opp til øret, inn i øret og litt bak øret også. For å være sikker på å få grøt overalt.
Bading: Dette grøt-stuntet sikrer henne nemlig en tur i badekaret! Bading er noe av det gøyeste hun vet nemlig. Hihihihi! Sånn sett er hun nok ganske lik både samboeren min og jeg da vi var små. Hun plasker med beina til mamma er våt til skinnet. Og så ler hun. Hæh hæh hæh, mamma! Nå må du skifte klær..
Stellebordet: Klesskift er nok noe hennes kjære foreldre stiller seg ganske nøytral til. Bare det ikke blir for mange iløpet av en dag. Lina synes også det er en mindre moro ting å gjøre. Bortsett fra hvis underholdningen under skiftet er god. Mamma må helst gjøre ablegøyer hele tiden. Hvis ikke finner Lina det for godt å snu stussen til henne. Bleie? Nei takk du mams! Bææh! Trenger vel ikke si at Lina ble født uten av-knapp..
Søvn: ..noe vi defintivt fikk oppleve de første månedene av livet hennes. Hun sov jo aldri, og hvis hun sov var det helst i armene våre, gående rundt i huset..eller godt innepakket i bilstoldressen. Var verken sin mor eller far opp av dage for å si det sånn..Nå derimot; kan hun sove fra 19.30 til 04.30 uten å våkne. Og når hun våkner, så går det som regel greit å putte smokken på plass igjen, og vips så sover hun til 06.30! Hvis hun vil ligne enda mer på sine sovedyr av noen foreldre er det bare og droppe 04.30-oppvåkningen..
Når det gjelder sovestilling er det kjempefestlig å sove på måter hun ikke har gjort før. For eksempel er det poppis og sove på magen nå..noe ingen av foreldrene hennes noen gang har syntes noe særlig om tror jeg. Dessuten er det gøy å legge seg heeelt opp i hodeenden, på tvers i senga. For så å få heftig gråteanfall når hun plutselig stanger hodet og ikke vil ligge sånn lengre. Verken pappaen eller mammaen sover i rare stillinger...Rettere sagt; sover sånn NÅ. Det må jo nevnes at mammaen hennes sov på et bord med beina ned i sprinkelsenga en gang da hun var lita.. Likhet..?
Når det gjelder mareritt kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger det har skjedd til nå. Det samme kan jeg si om pappaen hennes. Hun setter i et utrøstelig hyyyyl og sovner ikke før hun får smokk og kos. På pappaen hennes holder det å stryke han litt på armen til han sovner igjen. Søte menneskene mine..
Utvikling: Hun har sagt mama et par tre ganger, men ikke så mye at man kan regne det som at hun har gjort det med vilje. Jeg har nå lagt henne i hardtrening, og venter spent på resultatet, hehe. Motorisk sett har snuppedeisa vært tidlig ute helt fra starten. Da hun var 5 uker gammel lå hun leeenge og glodde på tv på magen, med hodet høyt hevet. Nå når hun er over et halvt år gammel har hun lært å krype som vinden, og krabbingen er nok ikke langt unna. Alt dette må hun ha fått fra sin far, som også var tidlig ute. Mens mammaen hennes ikke rørte noe særlig på seg før hun var 8 måneder. Latskapen lenge leve.
Personlighet: Lina er derimot ikke lat. Hun fyker fra den ene leken til den andre, og låter som en didgeridoo til tider. Den der australske æææh, øhhhh, åååhhh-lyd-instrument-dingsen. Sånn ellers skrattler hun godt bare vi tenker tanken om å tulle med henne. Hun ser det på oss..Hun elsker å bli skremt (til en viss grad..), noe jeg ikke helt vet hvem hun har fra. Når det er noe hun ikke får til, blir hun fly forbanna. En muligens dårlig egenskap..? Det har hun hvertfall fra mammaen sin. Trallala. I 3 uker var hun så grinete så grinete, selv om hun hadde lært seg å rulle rundt. Plutselig lærte hun å skyve seg forover, og da ble verden litt mer interressant og tulla smilte atter igjen. Akk! Søte, lille, bestemte bebbis.
Utseende: Søt ja; det er hun! Kjempesøt om jeg får si det selv. Det har hun nok utvilsomt fra sin mor. Høhø. Håret hennes er ikke mye å snakke om enda; det er pinnkort. Også er hun veldig lyshåret. Det er fra hennes mor. Da hun var liten hvertfall. Nå er mamma jukse-platinablond! (Lang historie..som involverer eksperimentering med hjemmehårfarge. Oops.) Øynene er blå, til tross for at jeg håpte hardt at hun skulle arve sin fars kjempefine, brune øyne..sukk. Hun er dessuten en lang og slank jente, noe som ligger til mors familie..
Hobbyer: Akkurat som pappaen sin, elsker hun elektronikk. Særlig ledninger. De er knallgøye å sleve på. De ser så annerledes ut enn lekene hennes, så det er klart at det er moro! Ikke at lekene er noe særlig kjedelige. De som lager lyd har nok en spesiell plass i hennes hjerte allerede nå. Gøy med støy! Hadde vi gitt henne et pittelite baby-skrujern hadde hun nok dratt ut lyd-dingsen i lekene sine, tatt opp en egen lyd og skrudd leken sammen igjen. Selvsagt etter ide fra sin far.
Stil: Mye av klærne hennes er arvegods, og derfor er mye av det hun går i rosa. For å bøte litt på dette, kjøper mammaen hennes alltid lilla klær til henne. Klesmessig vil jeg påstå at hun har lite likhet med sin far, og stor likhet med sin mor, som stadig går i lilla.
Oppsummert har hun likhetstrekk med både den ene og den andre av sine kjære foresatte. Utseendemessig er hun foreløpig sin mor ganske så opp av dage, mens motorisk sett er hun lik sin kjære far. Personlighet er likt oss begge, vil jeg foreløpig si. Det gjenstår jo å se da..Knotten er jo bare 6 mnd enda! Utvikler seg som et uvær gjør hun. Men det er jo bare fint for både mammahjertet og pappahjertet og se.. Lina; vår lille skatt!!
