Grynt. Lina er våken, og da er resten av huset også våkne. Pappaen hennes står og barberer seg på badet mens jeg tasser inn til en utsovet bylt som ligger og spreller i soveposen sin. SOVEPOSE nemlig, er utrolig greit når bebbisen bare sparker av seg dyna! Hun klarer ikke bevege seg så mye i den, og det er en fantastisk fordel som; jeg har tro på, gjør at hun sover bedre om natta også. Takk Stokke for soveposer til små barn!!
Teite stellebord. Noe av det Lina misliker sterkest her i verden! Ligge på ryggen i hele 30 sekunder, er du GAL mamma!? Etter bodyen var spent på, prøvde hun seg på en salto. Hennes personlige livvakt reddet henne, og hovedpersonen selv pilte bort til badekaret og satte seg oppi det. I protest liksom. Undertegnede begynte å stelle seg selv, så da ble det liksom win-win for oss begge. Før jeg klasket rompa hennes opp igjen på stellebordet for å stappe den lille, viltre og egenrådige tassen oppi strømpebuksa si! PHU. En hastig vaskeklut over de viktigste områdene i ansikt og hender, og vips var morgenstellet over!
En liten løpetur senere stod vi på kjøkkenet og smørte brødskive til Lina og varmet melk. Melk er det beste i hele verden konstanterte Lina her om dagen! Det er ingenting som slår det. Hvis ikke hun får nok av det, kommer furteleppa fram... Siden undertegnede ikke gidder sitte ved kjøkkenbordet i en halvtime for å se på at lillefrøkna gnavler i seg skiven, lar jeg henne istedet få grise den over glassbordet i stuen. Det virker som hun prøver å dandere det i mønster. Da sitter det også bedre fast. Bare til informasjon liksom. Eventuelt sitter det også særdeles godt fast på kattepyser. Prim-pus.
Lina øver seg for tiden på å klatre opp i sofaen. Tenk, igår hadde vi et lite, nusselig barn som stod på gulvet og maste til seg grønnsaker og kylling (ikke at vi spiser middag i sofaen. Vi gjør ikke det altså. Aldri. Hvis noen lurte.). Idag hadde vi en klatremus som viste null barmhjertighet idet hun kneivte seg opp i sofaen med spisse knær (de føltes hvertfall sånn ut i låret mitt). Etter litt klatring og diverse diskusjon med henne om å slippe tak i lysestaken hun klarte grabbe tak i, var det plutselig et akutt, illeluktende behov for tid på stellebordet igjen. Let deg opp til 2. avsnittet for å få en oppfattelse av sånn ca hvordan det utspant seg.
Etter både mer av yndlingsdrikken hennes, litt lek, en liten lall og et bedre fruktfat (som stort sett ble most utover gulvet. Bringebær anbefales fjernet snarlig fra tepper), var det tid for å komme seg ut i vognen litt. Etter 45 minutter skjer det som skjer stadig oftere; vesla begynner å surmule. Hun vil ned på bakken og spise småstein... Trikset er da å gå fortere, for da forstår hun faktisk at det kan få fatale konsekvenser å falle ned på bakken under den store farten. Enn så lenge. 2 minutter før vi var fremme ved huset skjedde det vanlige; Lina sovnet...
Lenge sov hun ikke. Det var jo midt i middagstida hennes! Middag ja..et h...for tida!! Gah. Har dandert et stooort badehåndkle under stolen hennes. Tiden er nemlig kommet for å lære seg å spise selv. Til en viss grad hvertfall. Hun blir jo snart barnehagebarn og stoor jente! Middag altså..Jeg tar mat på skjeen hennes, og stapper den inni hånda hennes. Så satser jeg på at den finner veien til munnen hennes. Før den havner på veggen..eller i taket..på bordet..i håret hennes..i håret mitt..på den fine hjemmestrikkede buksa hennes..sukk. You name it. Skal jeg fortelle en hemmelighet sånn liksågodt? Naboen vår har hund. Den får barnemat hveeer dag den. Dessverre har vi ikke hund, og dessverre er katten vår for kresen, så her er det fram med den gode, gamle vaskekluten. Fort som svint. Vet du for eksempel at grøt setter seg ufattelig godt fast i parkett??
Endelig kom pappaen hennes hjem fra jobb, og hun ble sååå glad! Dritkjedelig å være med mamma hele dagen! sa hun til han (et blikk kan si mer enn tusen ord..), før hun plasserte seg i fanget hans og insisterte på å se på Spesialagent Oso. Vi voksne spiste så en bedre middag med laks (i sofaen? Ja!), og fikk plassert både det og endel grønnsaker i gapet til denne lille sofa-erobreren vi plutselig fikk oss idag. En flaske melk og litt tannbørsting etter satt en liten fornøyd tass inni soveposen sin på mammas fang og så Tøfferud. Disney Junior har en fin natta-sang, og etter den var det marsj i seng. Eller bær i seng egentlig, siden hun ikke klarer gå med soveposen på..
En helt vanlig dag altså, og sånn går nu dagan nå! ..Og godt er det :-)
Siden sist jeg skrev har det skjedd litt nytt. Vi har solgt huset og flyttet inn til..hold deg fast..svigermor og svigerfar! Hihi..De har en hybel i huset sitt som vi har fått låne fram til vi finner oss hus. Hus vokser ikke på trær i det området vi gjerne vil ha hus i, men målet vårt er å flytte innen året er omme. Da tror jeg Lina kommer til å savne sin farmor og farfar og resten av fæmilien som bor nesten rett ved siden av. Vi er reine generasjonsfamilien nå, hehe.
