Lørdagsmorgenstund har leverpostei i munn

Når jeg vil få gjort noe som potensielt kan ta litt tid, så er det viktig å aktivisere den lille med noe hun klarer å sitte stille med i minst 2 minutter. Å grave i kjøkkenskuffene er en sånn ting. Jeg får satt på en vaskemaskin med klær og kastet våte klær inn i tørketrommelen, mens Lina koser seg med det hun måtte finne i skuffene. -Skapene har hun derimot ikke lov til å gå i, for da havner det gjerne maismel utover halve gulvet. Let it snow, let it snow..

Litt rot må man regne med, men det gjør ingenting. Det synes hvertfall ikke Lina. Når mamma skal rydde opp står hun ved siden av og roper entusiastisk; som den PT-en hun er for mamma: Kom an! Dypere bøy i knærne nå! WORK that ass! Eller hun tenker det sikkert. Fortsatt er det ikke mange ordene som kommer ut av den munnen. Hest virker foreløpig å være yndlingsordet, for det er hun så flink til å si. (I nødsituasjoner roper hun faktisk Mammamammamammaa! Bare så det er sagt)

Andre spennende nyheter her i gården er at Lina går mer enn hun kryper nå. Ser sjeldent at hun benytter 4-hjulstrekket sitt for tiden. Hun har begynnt å øve seg på å løpe rundt stuebordet..grøsse..tenk når hun får inn teknikken på det! Blir ikke mye som står trygt da. Ta for eksempel hans eksellense Marvepus. Når han skal få mat løper jeg med matskålen hans fra kjøkkenet og inn på vaskerommet hvor han spiser. Lina har foreløpig bare krøpet eller gått rolig etter. Løper hun derimot, må det vurderes å endre denne foringsmetoden. Lina liker nemlig å ta på maten hans, og gnure den gjennom hendene. Sikkert en heftig, lekker konsistens på den..

Sånn ellers er det lite nytt. Eller jo; vi hadde første tilfellet av blod-all-over-the-place her forleden. Etter å ha vært på svømming stupte snuppa med ansiktet ned i gulvet..Hanken på smokken knakk, Lina hylskreik og blodet sprutet. Slår man seg i leppa, munnen eller hodet, blør man jo som kjent myyye og det ser verre ut enn det egentlig er... Jeg ble jo; hjernevasket som jeg er, redd for tennene hennes. Ikke nødvendigvis melketennene, men de permanente. I hodet mitt dukket det opp skrekkbilder med en 6-årig Lina som plutselig får BLÅ fortenner poppende ut av kjeven. Veldig lite sannsynlig at det skjer, etter vinkelen på ansikt-mot-gulv-stupet hennes. Leppa sprakk på midten, men allerede nå er det helt fint igjen. Phu.

Håper alle får en skadefri og flott helg, fylt med leverpostei, hopp og sprett!