Føler jeg høres fryktelig negativ ut..? Det er sliten-Siven i meg som snakker det. For når jeg ser på henne ligge der søt og uskyldig, så er det verdt det. Må jo innrømme det. Dessuten får vi masse underholdning med dyrehage-lydene hennes, hehe..her går det i alt fra hest og sel til hund og mus.
Du husker kanskje jeg skrev vi kom til å bruke tøybleier? Vi gjør det; både gas-tøybleiene fra Nøstebarn og noen alt-i-ett-tøybleier fra Bleieboden som var på salg (juhu, 500kr spart). Første uken, da vi puttet på henne de gedigne tøybleiene fra Nøstebarn, så hun ut som en liten bowling-kø, haha! Siden det har hun vokst skremmende mye, og de er mer passelige i størrelsen nå. -Men om natten når vi er megatrøtte, i halvsvima og muligens late; da går det i papirbleier. Bank i bordet!
Trilleturer har det blitt et par-tre stykker av til nå. Jeg ønsker meg fint vær fremover, sånn at det blir enda mer av det! Bekkenet har til nå føltes som det står på vidt gap der nedi, men det begynner å bli bedre nå. Og det blir bedre for hver gang jeg går tur kjenner jeg. Hvis du har super-x-ray-blikk kan du kanskje se henne ligge inni Voksiposen sin i pene, brune Emmaljunga-vognen sin, hehe:
Litt blest rundt mammabloggere for tiden, som legger ut bilder av alt mulig av sine små nurker..Kanskje det dermed blir flere som meg, som er kjipe og ikke vil dele bilder av sine skjønneste..? Vel, her er nå hvertfall ett bilde, om enn temmelig anonymt. Nusselige små fingrene!
MGP..Jeg er ikke sint. Bare veldig veldig skuffet. Muh! God natta..
Ntå, så herlig! Men tviler ikke på at det er et strev.... Jeg er også skuffet over MGP. Satt klistra til skjermen i dag siden det var fra hjembyen. ;) Vi hadde besøk av Use me på jobben denne uka, og heia selvsagt på dem!! :P
SvarSlettJeg tror deg! Jeg blir alltid skeptisk til de som legger ut om hvor fantastisk alt er når de har nyfødte. Tviler ikke på at det er fantastisk, men det må jo være vanvittig slitsomt også! Håper dere finner ut av både kolikk og utslett:)
SvarSlettAh... du har fått en sånn en, du ja... hm.
SvarSlettFor å være helt ærlig - da Sara var født, satt vi 14 dager hjemme og lurte på når lynet skulle slå ned. Når skulle denne store omveltingen skje, når var det vi ikke skulle få sove, og når skulle vi i det hele tatt føle at noe hadde endret seg? Vi var på fjellet og sov i telt da Sara var 9 uker. Vi levde som før. Vi måtte få to barn, før vi kjente begrensningene som foreldre.
Hrm. Det jeg mener å si, er at det KAN være sånn som man leser om. Vi har vært vanvittig heldige med begge våre. Jeg håper dere også kan få noe av den følelsen, og at du klarer å nyte de øyeblikkene der det ikke bare er slitsomt. Og uansett, det BLIR bedre, jeg lover!
Stor klem!!
Stoor klem fra meg! Skjønner at det er en stor overgang fra å være to selvstendige mennesker, til plutselig være en til som trenger dere 24/7. Jeg håper og tror at det meste kommer til å bli lettere og mer og mer kos. Både med sovinga, puppinga - alt! Alt skal gå som en drøm;)
SvarSlettSynes det er helt fint at en ikke legger ut bilder av de små i hytt og pinegevær :) Jeg er veldig forsiktig med hvilke bilder som går ut av de små stebarna mine, og de er alltid godkjente av far.
SvarSlettTror nok alt på at det er mer arbeid enn man ser for seg med små nurk - men som du sier - når de ligger og sover så uskyldige små, så er det verdt det :)
Velkommen til mamma`ens værden!! Nå skjønner du hva folk mener med " joda det er jo koselig, meeen er jo et helvettes slit " !!! hehe... det kan ikke beskrives, det må oppleves! Men det virker kanskje ikke slik,men det blir bedre!! :D hehe...
SvarSlettVi hadde også kolikkunge, og det er jammenmeg tungt når det står på, men det går over!! Man må bare samle de kreftene man tror ikke fins, å bite seg i leppa å komme seg igjennom det!! hehe... Lykke til!