tirsdag, januar 25, 2011

Attack of the hungry baby!!

Har muligens nevnt tidligere på bloggen at jeg for mangemange år siden hadde en liten ambisjon om å bli forfatter. Etter et par år tenkte jeg at neeei, trokke det blir noe av nei! Det hadde det nok blitt en fattig Siv av..Derimot tenkte jeg som så at det ville vært morsomt å skrive en barnebok, men at det nok kanskje var lurt å vente med det til jeg ble litt mer gammal og grå og hadde levd det blide småbarnsforelder-liv. For inspirasjon.

Ikke at det blir noen barnebok her i gården på mangemange år altså; jeg har jo ikke hatt tid til å blogge før NÅ engang. Ohoi..Vi er nemlig blitt foreldre!!!! Til en veldig sulten liten sak. Hvis det var noen som var i tvil om det da..etter 2 ukers stillhet her, heh..

Lille Lina kom nemlig 13.januar, rett før midnatt. Kjip er jeg, så no pictures. Sorry. Men kom gjerne på besøk. Vil du kjøpe gave, så ønsker vi oss garasje. Eventuelt bare ta med litt sjokkis-kake. Humhum. :-D

De første riene begynnte jeg å merke da jeg våknet kl. 00.00 etter en halvtimes søvn på onsdagen (slæsj torsdagen). Hurra. Jeg skulle visst ikke få hvilt før fødselen..Da angret jeg mye på at jeg ikke hadde hørt på råd om å ta ting med ro dagene før termindatoen (som var den 17., så fødselen skjedde 5 dager før den store datoen, tihi). På fødselssamtalen lærte vi hvordan vi skulle telle rier og derav beregne når vi burde ta beina fatt mot KK. Det ble vel egentlig litt glemt, eller glemt med vilje kan man vel si. Tenk hvis jeg hadde vært en av de som føder på noen timer og ikke rukket fram, og som stakkars samboeren måtte vært jordfar for. Det hadde vært litt..uaktuelt gitt!

Rier gjør vondt. Særlig når man ikke har hvilt i forkant eller sovet på natten så er det å ha vondt veldig vondt! Jeg visste jo det egentlig men. Jo lengre tid man har vondt, jo mer sippete og gretten blir man; hvertfall jeg, trallala. Jeg var klar til å føde allerede etter 6-7 timer med rier i varierende au-grad og lengde. Takket være rieteller.no var det lett å følge med:


Som du ser på bildet ovenfor var det vel ikke akkurat noen regelmessige vondter å snakke om, men vi bestemte oss for å pakke snippesken og dra bortover mot den store Bergen by. Storken; her-får-du-ikke-epidural-du-gitt-avdelingen av Kvinneklinikken ble destinasjonen. Skuffende 1cm. Av de berømte 10cm. Hipp hurra. Vi ble kommandert hjem, og til å komme tilbake når riene var regelmessige.

Så da gikk tiden hjemme da. Auau. Jeg er ikke den som ikke gidder grine når jeg har vondt. Dermed var det en småsippete Siv som etterhvert som kvelden tok på ringte til innleggingstelefonen og spurte pent om vi fikk komme innover (eventuelt grein fram noe sånt som at jeg var møkklei og kjempesliten allerede). Jada, vi skulle vel få komme innover.

3cm. Hurra. Ikke noe å skrive hjem for det heller nei. Men vi fikk bli, siden det var sent på kvelden. Riene ble verre, og jeg satte rompa pent til rette i ei seng med dyne og puter i ryggen. Ble anbefalt prekestolen, men orket ikke stå oppreist da. Dakars meg nemlig. Etterhvert kjente jeg at jeg sånn smått begynnte å gå fra vettet av vondten, og tigget om å bli overført til Fødeavdelingen istedet, hvor epiduralen vokser på trær. Himmelrike! Naaaah....kom det fra jordmor, og hun slang seg rundt og ga meg både akupunktur og masserte meg i ryggen. Fikk nemlig kjempevondt i ryggen på høyre side, og det spredde seg framover til magen. Mystiske greier; jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor jeg kun fikk vondt i ene siden. Snudde meg om å la meg på siden; samtidig som jeg hadde masse nåler både her og der:

Massasjen hjalp veldig godt på ryggvondten, aaahh! *Hjertesukk* Akupunkturen begynnte jeg derimot å bli gretten på, siden jeg ikke synes den virket noe. Jordmor pakket dermed ned nålene sine..Men vent, hva skjer?! SPLOSSH!! Magen min hoppet himmelhøyt (egentlig ikke, men det føltes sånn), for der gikk jommen vannet. Det var som en gigantisk vannballong eksploderte innvendig. Nesten litt morsom følelse. Vannnneeett giiikk! sa jeg, og mer sikker på noe tror jeg aldri jeg har vært. Tror nesten ikke jordmoren trodde på meg, for hun kom tuslende bort. Akkurat da følte jeg veldig for å presse...ooo..så godt det hadde vært! Jordmoren sjekket down there, og kunne meddele at jeg plutselig hadde fått 9cm åpning, wehey! Jeg begynnte å se lysere på saken, og følte at dette kunne jeg faktisk klare uten den hersens epiduralen (milevis lange nåler stukket opp i ryggen og veneflon og greier her og der står nemlig ikke så høyt opp på to-do-listen min..brrr).

En knapp time etter var snuppa ute, og alt føltes flott ut! Hele 3815g og 52cm (!!) lang var hun. Jeg ønsker å rette en stor takk til vonde rier som til slutt ga oss Lina ut i verden! Og til fine samboeren som var rolig og fin hele tiden..vår egen lille familie ble vi plutselig :-) Nevnte jeg forresten at jeg fødde kun iført sokker..? Må nesten le litt av det når jeg ser bildene i ettertid, hehe..Jordmoren sa dessuten at hun ikke hadde hatt lyst til å føre meg over til fødeavdelingen, fordi hun egentlig trodde fødselen var veldig nære. Men det turte hun ikke si til meg, i tilfelle det ikke skjedde noe..Humhum..

Litt sying her og der ble det. Det er fremdeles ikke så greit å sitte på rompen..menmen. Var kjempestolt da jeg orket gå i trappen opp i 2.etasje her om dagen..Men noen tur med fine vognen har det enda ikke blitt. Værvarslet for imorgen viser strålende sol, så kanskje da! Sånn ellers har vi hatt et par besøk og selv vært på et lite besøk..

Lina er som sagt en veldig sulten liten sak..derav den fænsi tittelen på innlegget..To dager etter fødselen hadde jeg gått ned 8kg, og etter enda noen få dager hadde hun ammet av meg ytterligere 3kg. Snaaart nede i utgangspunktet..Og visste dere noe? Babyer sover ikke! De gjør ikke det! De bare spiser og spiser og bæsjer og tisser og spiser igjen! Hvertfall søte Lina..verdens søteste i hele verden er hun faktisk. Elsk :-)

10 kommentarer:

  1. Nåååh grattis til deg og fyrn Siv!! Det største i verden har kommet til dere, endelig=) Jeg suger til meg det som står her. Var ei lang vente tid, selv om tida gikk fort nok når du først "åpna opp";) Kjenner at jeg får frysninger når jeg hører på historiene til deg og Hege, og at man virkelig må vente så lenge å gå rundt med smerter før man får komme inn også! Ønsker dere masse lykke, kos og kjærlighet i tida fremover! Det var god å få en update;)

    SvarSlett
  2. Gratulerer så masse til deg Siv!!! Hadde en mistanke om at en liten baby var ankommet. Masse lykke til framover! Morsomt å lese hvordan din fødsel var. :)

    SvarSlett
  3. Aaaaaaaw, gratulerer!!! Kan uten problemer tenke meg at det var både vondt og slitsomt å holde på i nesten et døgn.. Men nå er det lille gullet ute hos dere:) Kan tenke meg du var et lekkert syn i sokkene dine!:D

    SvarSlett
  4. Gratulerer så mye! Det blir vel et lite bilde av Lina etter hvert? Eller skal hun være helt hemmelig? :) Håper dere koser dere med henne, og at hun kanskje sover en liten blund snart så mamma får hvilt seg litt hun også! <3

    SvarSlett
  5. Gratulerer så mye !!! endelig kom lille jenta deres!;) Hehe, kjenner igjen riene ja, gleder meg ikke til å hilse på de en gang til neI! sover hun ikke ??? eek, håper at dere slipper kolikkunge da !!

    Koooos dere masse med den lille, hun blir fort stor! *tenkertilbakepådajeglåpåføden*

    SvarSlett
  6. Baaaaaaby!:D
    Så utrolig fantastisk! Lover å komme på besøk, må bare få tid!:S Og jeg vil se bildeeeee!:P

    SvarSlett
  7. Jeg skjønte på den kommentaren du la igjen hos meg for litt siden, at dette hadde skjedd, og jeg har venta på dette innlegget!! :) For en fin (?) fødselshistorie, det minnet meg veldig om Sara sin fødsel, det gikk også veldig saaakte til å begynne med, og kjente meg HELT igjen i "skuffende 1 cm"

    GRATULERER!!! :)

    SvarSlett
  8. Gratulerer så mye med den lille! :)

    SvarSlett
  9. Nei her har du fortalt om fødselen åsså har ikke jeg fått det med meg?? :O Fin fin historie. Så FLINK du er som klarte det uten epidural. Jeg søt meg jo til det FØR vi kom inn dørene, fødte på Voss jeg. Uff stakkar lille Lina som ikke får sove da :( Thea har også vondt i magen, men hun lager skummelt høye presselyder og fiser luften veggimellom. Hun skulle lært Lina den teken, hehe :) Bor forresten midt mellom Bergen og Voss. På strila landet hehe :) Kanskje litt overdrevet å si litt utenfor Bergen... men men hehe :D

    SvarSlett
  10. For et herlig innlegg :) Godt det endte så bra! Kan ikke forestille meg den smerten, men det må være en utrolig befrielse å få sitt lille nurk til brystet :)

    SvarSlett

Spamming og usaklige ting slettes. Sånn ellers er du fri til å kommentere som du vil :-)