Idag har jeg faktisk jobbet som tannpleier! Det var helt utrooolig herlig å sprette bort masse tannsten, mens pasientenes tenner ble mer og mer glatte og rene og pene..ahhh..! Kjempefint å kunne gjøre det man faktisk har tatt en iherdig utdannelse for, gah for noen travle år! Grunnen til at jeg ble kastet inn som tannpleier plutselig, var at en tannpleier hadde et sykt barn og måtte være hjemme. Så dermed delte en av mine kolleger (som jeg har gått i klasse med!), og jeg, på alle pasientene hennes. Har jo jobbet som sekretær/assistent et par ganger, og det var greit. Litt stress var det å sette seg inn i alle duppedittene som tannlegene bruker. Så idag var jeg veldig i mitt rette element *smiiil!*.
Min kjære samboer og jeg gikk tur igår, og da skulle jo selvsagt lille pusekatten vår,
Marve, vandre etter..Da vi var på hjemveien, fant Marve ut at han skulle gå langt bak oss..han er vel i puberteten og kan ikke bli sett sammen med foreldrene sine, eller noe. Resultatet var at han ikke kom seg hjem sammen med oss, og vi tenkte som så at "ja, han finner vel veien hjem etterhvert, han ER tross alt en katt!".
Nei, det gjorde han ikke. Så idag, måtte vi tusle tur for å prøve å gaule etter han så godt vi kunne. Vi hadde nesten gitt opp, og hadde snudd og var på vei hjem igjen, da lille Marve plutselig spretter ut av veikanten..Det var gjensynsglede det! Han luktet skog..det er jo ikke rart så lenge han har vært ute. Og han gikk ikke engang på do da vi kom inn i huset! Gutten vår har blitt stor gutt, og har (mest sannsynligvis, siden jeg ikke tror han har holdt seg sååå lenge) lært seg å gå på do ute! Fryktelig stolt nå. Så nå gjenstår det å lære han til å flytte seg fra midt i veien, når biler kommer kjørende..han er ikke så smart er han nei...
Her skulle det vært et lite bilde av gutten. Det har jeg ikke. Fordi jeg ønsker meg nytt kamera, fordi webkameraet plutselig ikke funker, mobilkameraet ikke funker, og batteriet på det digitale kameraet mitt er kaputt.
Jeg har snart bursdag.
