Fram til nå har det vært utrolig vanskelig å få Lina til å sove på dagtid. Og når hun er våken hele tiden får jeg jo ikke gjort noenting i huset. Som f.eks den evinnelige klesvasken som bygger seg raskt og sikkert opp til et grusomt monstertårn i løpet av en dag eller 3. Det kommer faktisk og biter meg i rompa hvis jeg ikke hiver det inn i vaskemaskinen før det blir fullvoksent. Ja, også får jeg jo heller ikke blogget, mih!
Har klart å lage en fin leggerutine om kvelden som funker knallbra da, så det er jo bra! Da dimmes lyset på badet, og vi koser på stellebordet og hiver på pysj. Deretter er det inn på soverommet, amme litt (hvis hennes høyhet tillater det), synge "So ro..." for henne en gang. Så er det rett i seng, inn med smokk og legge kosekluten over hodet hennes (jeg fjerner den når hun sovner..). Hun ligger kanskje og snakker litt ut i løse luften først (eller i kluten sin), men iløpet av 10 minutter er hun long gone i drømmeland. Nusselige bebbisen.
Vel, den nye rutinen jeg prøver å få til nå er en lall etter morgenstellet. Vi våkner ca. halv 9 på morgenen. Det høres så bra ut..halv 9.. men sannheten er at jeg da ofte kun har fått mellom 3-6 timers søvn..tar gjerne imot sympati, hehe. Gleder meg til hun sover mer sammenhengende om natten! Men altså; etter morgenstellet nå så prøver jeg å slenge i henne puppen. Vil hun ikke, så legges hun i barnevognen i gangen og forhåpentligvis sovner hun. Da har hun jo vært våken i tja..70-80 minutter, og da er hun faktisk trøtt. Selv om hun blånekter det først...Idag er dag nr. 2 med utprøvingen av denne rutinen, og det har gått bra også idag. Hun sovnet etter 20 minutter, og har nå sovet 15 minutter. Kjenner på stortåa at jeg nok bør skrive dette innlegget ganske raskt ferdig..hun pleier våkne etter 30-40 minutter. Sånn går nu dagan.
Hele den siste måneden pluss kanskje enda mer, har hun vært så misfornøyd..Kavet og mast og grått og kavet mer ved puppen. Har følt det som en sammenhengende, lang og fæl økeperiode som aldri har tatt slutt. Arghr. Men så var det noen lure noen som foreslo å begynne litt med velling til henne. Hun er ikke gammel nok ifølge retningslinjene (som er 4 mnd), men jeg prøvde med tynn tynn tynn risgrøt (banansmak..mmm..), og herregud, hun lepjet det i seg som om hun aldri hadde sett mat før! Hun..har jo..hmm..egentlig ikke det heller når jeg tenker meg om..menyen hennes har jo bestått av pupp, pupp og mere pupp. Jatta. Anyways, det likte hun det! Gulrotpure har hun også fått. Jeg var litt i ammetåka og tenkte at jammen hun blir jo 4 mnd neste uke..Det ble hun ikke, for det er jo ikke før 13. mai sånn egentlig, at hun har 4 mnd-dag. Ammetåka slår til igjen.
Den første gangen hun smakte vellingen, så fikk hun ikke mange t-skjeene. Men etter det har vi begynnt å gi henne velling på flaske, enten med morsmelk eller morsmelkerstatning i. Nammenam! Hun lager skikkelig rare koselyder når hun drikker, hehe. Den første bæsjebleien etter hun begynnte med velling luktet forøvrig fryktelig. Bare sånn for å nevne ordet bæsj igjen i bloggen.
Så har det seg jo sånn da..at hun tok flaske for aller første gang for en uke (eller to?) siden nå. Jeg gråt en liten skvett, så glad ble jeg. Jippi, endelig kan kanskje sambo og jeg ta en tur på kino hvinte jeg inni hodet mitt. Det var på kvelden dette her, og da hun våknet på natta så nektet hun å ta puppen! Hyyyyyl sa hun. Neineineinei! Jeg vil ha flasssskeee! ...Så da måtte vi jo opp for å lage velling på flaske til henne..som hun gladelig tok imot. Lille trollet. Har jo lest om puppenekt på Ammehjelpen og den store vise Google, men dette tok kaka. En flaske ned på høykant, og så er ikke puppen interressant mer. Puppene min ble trist langt inn i kjertelvevet sitt de. Snufs. Dagen etter tok hun pupp en gang, og det mens jeg...gikk! Amme gående trodde jeg aldri jeg kom til å klare, men bank i bordet, nå er det en enkel sak! Etter dette har hun tatt mer og mer pupp heldigvis. Til middag får hun nå (forhåpentligvis) litt pupp først og deretter det besteste hun vet; nemlig gulrotpure, som hun har fått skikkelig sansen for. Blander det med litt morsmelk, og lar henne spise til hun ikke vil ha mer. Det være seg litt over et halvt lite glass. Nammenamme det. Etterpå er det obligatorisk klesskift for både mor og datter for å si det sånn. På sist vektkontroll hadde hun endelig gått opp en del; 170 g på 3-4 dager! Fikk helt sjokk..hun har jo lagt på seg veldig lite ganske lenge nå. Vi har heller ikke noe nevneverdig med allergi i familiene. Så derfor mener jeg at det er riktig å gi henne den maten hun får, selv om det ikke er anbefalt.
Jeg som så for meg at det skulle bli en enkel sak å fullamme i de 6 mnd som anbefales. HAHAHA! Jatta. Klarte ikke 3,5 engang.. :-D
Shit, sympati i bøttevis!!!! Jeg sover 7-8 timer hver natt, og er så trøtt at jeg nesten svimer av store deler av dagen. 3-6 timer høres ut som et mareritt. Men det er vel en del av pakka når man først får barn, antar jeg. (Derfor skal jeg ikke ha det før jeg har blitt superwoman og kan takle ALT!)
SvarSlettMed tanke på maten, så kjenner jeg at jeg hadde gjort nøyaktig som deg. Drit i "ekspertene". Hvis Lina ikke vil ta puppen, men gjerne vil ha velling og gulrøtter, så la henne nå for all del få det! Det viktigste er jo at den lille klumpen får i seg næring:)
Ingen sympati fra meg når det kommer til søvn! :p Jeg sover stort sett ikke mer enn 5 timer selv! Hehe.. Men det er helt frivillig da! ;)
SvarSlettTror absolutt ikke Lina tar skade av å ikke bli fullammet til hun er seks måneder. Hverken jeg eller noen av søsknene mine ble det. Og vi klarer oss rimelig bra! Hehe... :) Det viktigste er jo at hun spiser, legger på seg og koser seg! :)
SV: Jeg er hodestups forelsket, helt villt!!! Tror jammen jeg har funnet en bra gutt. Liker det. Når vi drar til London neste helg skal jeg nok få snikt inn litt bilder av oss på bloggen. :) Veldig koselig at du kommenterer på så mange innlegg. Tyder på at du faktisk leser det jeg skriver og det er gøy!!! :)
MASSE sympati! Jeg VET nemlig akkurat hva det går i. Men jeg gav for mye flaske tydeligvis, for plutselig slo Thea puppen hver dag. Hun ble helt hysterisk :( Så farvel amming :( Skulle ikke tro vi kunne savne det, men jo.
SvarSlettMen det med grøten, heldige deg!! Her er det ikke grøt. Thea kniper og da mener jeg KNIPER sammen leppene bare hun ser en skje. Uansett. Fruktpure, frukt, grøt, velling, NEI!!! Mymymymy!
Sv: Huff, da forstår jeg at de timene med søvn ikke akkurat er det helt store. Mine fem timer er i det minste sammenhengende! :) Jeg har i grunn alltid sovt så lite. Mamma sier det er for jeg alltid har vært for nysgjerrig til å ha tid til å sove! :p Hehe... Men såklart hender det at jeg sover både 8-9 timer :)
SvarSlett3-6 timer ja... Det er vel kanskje en av de tingene jeg gruer meg mest til når jeg en dag blir mamma - mangel på søvn. Men nå er mannen min erfaren i gamet, han har to barn fra før, så jeg satser på litt hjelp fra den kanten. Hehe :)
SvarSlettSånn hadd jeg det med ammingen, Nathalie var konstant sulten, missfornøyd å suttrete! Da hun var to mnd orket jeg ikke mer, så starter smått med flaske osv, og da hun var tre mnd pakket jeg vekk puppene! Jeg orket ikke streve å slite meg ut meg å amme når hun ikke var interessert i puppen eller fikk nokk næring fra den! Etter et amme-måltid måtte jeg dusje å skifte fordi det ble bare gris å tull..! Men Nathalie ville heller ikke ligge å spise, så da måtte det nesten bli flaske, kunne ikke akkurat slenge puppene rundt henne om hun skulle sitte :p hehe....
SvarSlettSånn dagene går ja.. Huff jeg skjønner at du blir sliten og lei i blant. Men tenk at jo mer du jobber for å få gode rutiner, jo bedre vil de sitte når du får de inn! Du får nok lønn for stevet
SvarSlettFørst av alt: ALL MULIG sympati mtp sovingen. Viktor sitt første leveår var skrekkelig på den måten. Ikke for det, de var begge flinke til å sove, og sov lenge og mye både dag og natt. Men de våknet gjerne en gang eller to hver, og sjelden samtidig, og da er det liksom ikke så veldig mye igjen av natten, når dagen begynner klokken 6 eller 7. Jeg hadde en periode der jeg var virkelig helt desperat - men det gikk heldigvis over.
SvarSlettKjenner meg også igjen i det med vellingen. Sånn var Sara også, og som jeg nevnte, vi begynte også før hun var 4 mnd. Noen barn trenger det, rett og slett, og det er vi som mammaer og pappaer som må få bestemme hva som er best for våre barn. :)
Kjempe super-ultrainteressert! marita.pedersen.mikalsen@live.no
SvarSlett